Munch blir ofte oppfattet som en isolert kunstner som var mest opptatt av lidelse og død.

Dette bildet stemmer ikke helt, mener den amerikanske kunstprofessoren og Munch-kjenneren Patricia G. Berman. Hun mener at reproduksjonene hans viser kunstneres velutviklede sans for formidling.

– Munch var en aktiv aktør i sin samtids kulturliv, sier Berman. – Om man bare holder seg til bildet av den ensomme ulven, går man glipp av andre interessante aspekter ved kunsten hans.

Ingen isolert mann

Munch hadde en sterk vilje til å kommunisere med omverdenen – ikke bare gjennom kunstverkene sine, men også i bredere kanaler som hadde kommet med modernitetens inntog, ifølge Berman, som er med i forskningsprosjektet Munch og modernitet på Universitetet i Oslo.

Kunstneren blant annet var nær venn med journalister og skrev også selv artikler i avisene.

– Han var rett og slett en svært moderne mann i sin samtid, sier professoren.

Munch samarbeidet kun med to kunstselgere gjennom livet.

Som oftest representerte han seg selv og hadde en sterk visjon for hvordan dette skulle gjøres. Berman mener det tyder på sosiale ferdigheter hos kunstneren.

Utnyttet mediene

Munch reiste mye og lærte av ulike møter og inntrykk. Fra 1880-årene og frem til 1900 bodde han blant annet i Berlin og Paris – begge byer hvor kunstnere mottok både statsstøtte og privat finansiering fra det nye borgerskapet som var i ferd med å vokse frem.

Det var her Munch kan ha fanget opp den moderne tids muligheter for synliggjøring og formidling. Berman beskriver kunstneren som både strategisk og eksperimentell for sin tid i måten å nå ut til det nye publikummet.

– Han utnyttet mediene og kunne også være morsom og underholdene, blant annet gjennom kommenterende karikaturer, sier hun.

Litografiet – papirtrykket – var på denne tiden i ferd med å bli et svært synlig propagandamiddel for både politiske og kommersielle budskap. Det var en rask, enkel og relativt billig uttrykksform.

Munch brukte først og fremst teknikken som et kunstnerisk medium – med høye ambisjoner og kunstnerisk integritet. Samtidig benyttet han litografier til å kommunisere til et bredt publikum gjennom plakater og annonser, blant annet for egne utstillinger.

Kommersialiserte ikke kunsten sin

– Spesielt for Munch var at han ikke nummererte trykkene som andre kunstnere, men produserte dem tilsynelatende usystematisk. Likevel tillot han aldri noe frislipp men hadde alltid god kontroll på antallet, sier Berman.

– Han gikk kommersialiserte ikke kunsten sin, slik mange av hans senere kolleger valgte å gjøre for å tjene penger, sier Berman.

De nye metodene for reproduksjon ledet også til at det i samarbeid med Munch ble laget en katalog i Tyskland over samtlige av arbeidene hans og bakgrunnen for dem.

– Det hadde aldri tidligere skjedd at en kunstner ble presentert på den måten i en alder av kun 44 år, sier Berman, som mener denne muligheten til å se seg selv og sitt virke i retrospektiv må ha hatt betydelig påvirkning på Munchs allerede sterke selvbevissthet.