Hun har strikket statistikk og forskning i mange år. Kathrine Frey Frøslie driver bloggen Statistrikk.

– Jeg blogger ikke for bloggingens egen skyld. Jeg blogger for å kommunisere noe viktig, sier hun.

Frøslie er førsteamanuensis ved NMBU. I år preget koronaviruset både hverdagen og strikkepinnene hennes. Nå skal koronastatistrikken stilles ut i Danmark.

Håndarbeidsutstilling

– Jeg fikk en henvendelse fra Greve Museum i vår. For meg kom den som en overraskelse, selv om jeg har strikket smittespredning og vaksinedekning lenge. Museet spurte om jeg kunne tenke meg å bidra til en utstilling de skulle ha med håndarbeid inspirert av korona, forteller hun.

Museet ligger like utenfor København. Med andre ord: I karanteneland for den som bor i Norge. Her blir det ikke mange norske besøkende.

Henvendelsen kom midt i det som Kathrine Frey Frøslie omtaler som koronasemesteret. Hun hadde ansvaret for et kurs i statistikk med 400 studenter og måtte arbeide nesten døgnet rundt for å følge opp undervisning og lage hjemmeeksamener til studentene på Ås.

Hun gledet seg stort over henvendelsen, fortalte om det til kollegene, men hadde det så travelt at hun glemte hele greia.

– Så kom henvendelsen på nytt i sommerferien. «Vi mener det vi spurte om.» Siden det var sommerferie og det føltes som en evighet til det travle høstsemesteret, tenkte jeg: «Hvorfor ikke?» forteller hun.

Heklet smittespredning

Hun endte opp med tre bidrag til utstillingen. Det ene viser smittespredning, det andre illustrerer isolasjonen under pandemien, mens det tredje illustrerer hvor mange som må vaksineres for å stoppe spredningen av smitte.

– Statistikk handler om å formidle fakta gjennom tall. Vi oversetter virkeligheten til tall, analyserer tallene og så oversetter vi resultatene tilbake til virkeligheten, beskriver Frøslie.

Hun har rett og slett heklet R-tallet. Det er tallet som viser hvor mange én person smitter. Hvis det er en, betyr det at hver person som er syk, gir én ny som blir syk.

Begynner du med ti syke, blir det ti syke også i neste generasjon av sykdommen og i neste og i neste. Det betyr like mange syke i befolkningen til enhver tid. Hvis samfunnet klarer å takle det antallet, er sykdommen under kontroll.

Ti masker ble 25 000

Er R-tallet 0,9, så dør sykdommen ut etter hvert. Er det 0,5, så halveres antallet syke hver gang den smitter. Begynner du med ti smittede, går det bare fem generasjoner før du er nede på null.

– Hvis det er større enn en, så vil stadig flere bli syke. Med smittetall på to går det helt over styr. Da jeg begynte med dette, så det ut til at koronaviruset hadde et tall på mellom to og tre, forteller hun.

Da er det snakk om det basale reproduksjonstallet. Det vi si det tallet som gjelder når samfunnet ellers er som vanlig. Stengning og sosial avstand gjør at smitten blir mindre i virkeligheten.

Men Kathrine Frey Frøslie heklet utviklingen med det R-tall på 2,5. Etter ni generasjoner med smitte er ti smittede blitt til nesten 25 000.

Hun har illustrert de forskjellige R-tallene med hekling. Lappen som illustrerer et tall på 0,9, begynner med ti masker. Etter ni omganger er det igjen bare fire. Lappen som tilsvarer et R-tall på bare én, er helt jevn.

Med et smittetall på 1,1 er det mer enn dobbelt så mange masker i den niende omgangen som i den første.

Når hun har heklet et R-tall på 2,5, må resultatet pakkes i en stor pappeske. Ti masker i første omgang er blitt til over 15 000 i niende.

Strikket sitteunderlag til alle kollegene

Vanligvis bruker Kathrine Frey Frøslie appelsiner i undervisningen sin. Studentene hennes skreller dem og teller båter. En appelsin som er delt på tvers av båtene, ser ut som et kakediagram eller sektordiagram.

Da viruset isolerte både studenter og ansatte på universitetet, begynte hun å strikke sitteunderlag til kollegene. Runde underlag som enten ser ut som appelsiner eller som har fått «alt blir bra»-regnbuefarger.

– Den første gangen vi kunne møtes fysisk igjen etter tre måneder i sosial distansering, fikk jeg gitt alle hvert sitt sitteunderlag. Vi poserte sammen med dem på bildet, og gladmeldingen er at vi kan hjelpe hverandre gjennom dette. Vi vil manipulere smittetallet, men vi kan også gjøre noe hyggelig mens vi manipulerer, er budskapet.

Vaksineponcho med perlebroderte virus

Det tredje kunstverket kunne gått rett inn på en motevisning. Kathrine Frey Frøslie har brukt dyre materialer og pyntet med heklede og perlebroderte kuler i koronavirusform.

Hun har strikket vaksinestatistikk som en poncho. Legger du den flatt på gulvet, er den et sektordiagram.

– Den basale smittsomheten – R0 – kan brukes til å regne på hvor mange som må være vaksinert for at vi skal få flokkimmunitet. Hvis smittetallet er to, betyr det at én av to må være vaksinert for at vi ikke skal få flere smittede. Hvis smittetallet er tre, må to av tre være vaksinert. Kikhoste har et smittetall på 5,5. Da må vi vaksinere 4,5 av 5,5, forklarer hun.

Da hun strikket ponchoen i sommer, tydet forskningen covid-19 på at dette smittetallet lå mellom 2 og 3. Derfor har hun strikket en poncho der halvparten er rød, en tredjedel er hvit og resten rosa.

Den røde delen viser hvor stor andel som må vaksineres med en R0 på to. Legger du sammen den røde og de rosa delene, ser du hvor stor andel som må vaksineres om tallet er tre.

Nyere forskning tyder på at tallet kan ligge helt opp mot seks.

Når flere ved å visualisere tall

På den måten bruker Frøslie myke materialer til å vise frem harde fakta. Alt handler om innpakning. Du når ikke ut med kunnskapen hvis du ikke pakker den inn riktig slik at flere forstår den.

– Vi bruker statistikk til å fortelle historier, til å få en oversikt over hvordan verden er. Hvis jeg visualiserer tallene på litt andre måter enn det som er vanlig, så kanskje jeg kan nå ut til flere.

– Det er viktig at god statistikk og forskning synes og høres i det offentlige rom. Og nå i koronatiden er det viktigere enn noen gang å forstå fakta fra forskning og statistikk, sier hun.

Folk flest ser heller på den som underholder enn på den som har et viktig budskap.

– Glossy bilder fra motevisninger vinner over statistiske figurer. Det er ikke så rart, for vi liker å la oss underholde og å se på rare og pene personer og ting, sier hun.

Det tar hun konsekvensen av: – Ved å designe vakre eller rare ting inspirert av vanskelige temaer som jeg brenner for, kan jeg allikevel nå ut med et viktig budskap til mange, samtidig som jeg underholder dem eller inspirerer dem til å tenke annerledes, sier Kathrine Frey Frøslie.

Utstillingen covi-design

Utstillingen CoviDesign vises på Grave Museum utenfor København fra 28. november 2020 til 2. mai 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Slik kan vi fortsatt bruke dagens teknologi med mindre energi

• 

  100 millioner laks og ørret døde i norske oppdrettsanlegg i fjor. Felles register skal gi bedre fiskehelse

• 

  Slik finner forskerne ut hva som er i maten uten å røre den

• 

  Kan grønnsaker ta opp miljøgifter fra jorda?

• 

  Kan vi få bønner fra norske bønder?

• 

  Bør vi behandle skadedyr bedre?

Les flere saker fra NMBU her.