Medisin, dyrefôr, gjødsel, kosmetikk. Og ikke minst: Nytt, rent vann. Vaskevannet fra industrien er fullt av ressurser. Et europeisk forskningsprosjekt finner ut hvordan både vannet og alt det andre som finnes i det, kan brukes på nytt.
Juice og gjødsel
– Det blir ikke avfall før du kaster det. Før den tid er det en ressurs, erklærer Dimitri Iossifidis.
Han har startet Greener than Green Technologies. Den greske bedriften prøver å ta med ny forskning på vann ut i industrien og ta i bruk funnene der.
Mye går tapt når industrien lager juice, sier Iossifidis. I en pressemelding forteller Greener than Green hvordan det skitne vannet som blir igjen etter at frukten er vasket og presset, renses og blir til rent vann og nyttige råvarer.
Skinn, frø og fruktkjøtt passer som dyrefôr eller gjødsel. Andre stoffer fra juiceråvarene kan brukes i legemidler.
Gerard van den Berg på det nederlandske vannforskningsinstituttet KWR er prosjektleder for det EU-finansierte prosjektet Ultimate.
Horisont Europa og Horisont 2020
Forskning.no har fått støtte av Forskningsrådet til å skrive artikler om forskning fra Horisont-programmene. Forskning.no har full redaksjonell frihet i valg av artikler, vinklinger og kilder.
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Han trekker frem ansiktsskrubb som et annet eksempel. Sirkulær hudpleie, som han beskriver det. Kalk som er gjenvunnet fra avløpsvann, blir til ansiktsskrubb. Men kalken selges også videre til både hagebruk og produksjon av glassflasker.
Øl og barrierer
– Vi vet at nesten alt elvevannet som brukes til drikke, har en fortid som avløpsvann, skrev det tsjekkiske mikrobryggeriet Pivovar Čížová da det lanserte verdens første øl bygget på resirkulert vann.
Når avløpsvannet har vært gjennom renseanlegget og er klart til å bli sluppet ut i naturen, skal det være rent nok til at det ikke forurenser. Likevel er det vanskelig for vannverkene å pumpe vannet rett fra renseanlegget og tilbake til drikkevannsnettet. Der har folk flest noen psykologiske barrierer.
Da kan det være enklere å bruke det rensede vannet i industrien. Etter at Čížová lanserte ølet sitt i 2019. Siden har andre bryggerier gjort det samme.
– Vi valgte nasjonaldrikken vår for å bryte ned de psykologiske barrierene. Du kan ikke smake forskjell på ølet av resirkulert vann og annet øl som er produsert på vanlig måte, sier sjefbrygger Martin Hrubeš i et intervju med nettmagasinet Up to Us.
Whisky og vann
Nettmagasinet, som en av leverandørene til bryggeriet står bak, anslår at et bryggeri kan bruke alt fra 3 til 180 liter vann for å brygge en liter øl. Det spørs blant annet på om du tar med i regnestykket det vannet som går til å dyrke bygg og humle.
Det skotske destilleriet Glenmorangie er en annen drikkeprodusent som prøver å tenke nytt om vann. Destilleriet er med på Ultimate-prosjektet for å hente ut både gjødsel og varme fra avløpsvannet sitt.
Uansett hvor mange og hvor gode eksempler som finnes på hva avløpsvannet kan brukes til, så blir lite gjort hvis ikke folk flest er positive til resultatene. Kommunikasjon er en kunst.
I dette tilfellet er den påstanden mer enn en klisjé: På NTNU finner forskerne ut hvordan de skal bruke kunstinstallasjoner til å informere om prosjektet.
– Kommunikasjonen må ha et element av kunst. Folk må like den, sier Wendy Ann Mansilla Obiri.
Hun forsker på hvordan det er mulig å få kommunikasjonen ut til folk flest, men også kommunikasjonen mellom de mange som er involvert i forskjellige vannrenseprosjekter.
– Vi må invitere dem som ikke vet noe om teknologien eller om gjenbruk av vann. De som tenker at «jeg kan ikke drikke dette vannet fordi det er skittent», sier hun.
Vannbegrensning
På gulvet på kontoret sitt i Trondheim har hun store oversiktsbilder av Kalundborg i Danmark og Rosignano i Italia. I Kalundborg er det det kommunale renseanlegget som skal forbedres og både gi fjernvarme og gjenvinne råvarer. I Rosignano er det kjemikonsernet Solvay som prøver å bedre både miljøet og sitt eget rykte.
Satellittbildet som skal bli til både kunst og kommunikasjon, er så stort at de må ha det på gulvet – fra venstre Sveinung Sægrov, David Juhasz og Wendy Ann Mansilla Obiri.(Foto: Georg Mathisen)
– Landbruket vanner med overflatevann. Industrien, derimot, bruker ofte grunnvann. Det er også et problem: Hvis du bruker for mye, blir det som er igjen, salt. Derfor er det en grense for hvor mye som kan brukes, forklarer professor Sveinung Sægrov.
Han forsker på og underviser om vann på NTNU.
Utvidet virkelighet
Wendy Ann Mansilla Obiri arbeider sammen med overingeniør David Juhasz om teknologien som skal gjøre det enklere for kalundborgerne å finne ut hva som skjer med vannet i hjembyen.
Ultimate
Industry water-utility symbiosis for a smarter water society.
Prosjekt fra 2020 til 2024 for å vise hvordan kommunalt og industrielt avløpsvann kan behandles og brukes på nytt.
Koordineres av KWR Water i Nederland med seniorforsker Gerard van den Berg som prosjektleder.
NTNU er norsk partner, med professor Andrew Perkins som ansvarlig.
– Vi bruker AR og VR. Det er XR – extended reality, sier hun.
Annonse
Forskerne bygger opp et stort kart over den danske byen. Så kan den som vil vite mer, skanne et område på kartet med telefonen og få tilgang til all slags informasjon. Obiri sammenligner det med Pokémon Go: En spillignende opplevelse der du kombinerer virkeligheten rundt deg med informasjon på mobilskjermen.
– Målet vårt er videre enn bare vann. Dette er en begynnelse for å vise metodene som kan brukes, sier Sveinung Sægrov.
Referanser:
Marc Sauchelli Toran, Patricia Fernández Labrador, Juan Francisco Ciriza, Yeray Asensio, André Reigersman, Juan Arevalo, Frank Rogalla og Victor M. Monsalvo: Membrane-Based Processes to Obtain High-Quality Water From Brewery Wastewater.Frontiers in Chemical Engineering, september 2021, doi: 10.3389/fceng.2021.734233
