Derimot kan kognitiv atferdsterapi over flere uker hindre at de får plager, viser en ny oppsummering fra Kunnskapssenteret.

Den ferske kunnskapsoppsummeringen har samlet resultater fra flere studier som sammenliknet personer som hadde fått psykologisk debriefing med personer som ikke hadde fått noe tilbud etter å ha opplevd dramatiske hendelser.

- Etter tre til seks måneder var symptomer på angst, depresjon og stress de samme uansett om personene hadde fått debriefing eller ikke noe tilbud. Dessuten rammet posttraumatisk stresslidelse (PTSD) like mange i begge gruppene, opplyser prosjektleder Hege Kornør ved Kunnskapssenteret.

Kan være uheldig

Ikke nok med at debriefing ikke hjalp på kort sikt - på lengre sikt kan det faktisk gi uheldige virkninger:

- Etter 11 måneder til tre år var stress- og angstnivået høyere blant dem som hadde fått psykologisk debriefing enn de som ikke fikk noe tilbud. Forekomsten av PTSD var også høyere blant dem som fikk debriefing, påpeker Kornør.

Kognitiv atferdsterapi over tid kan nytte

I arbeidet med oppsummeringen satte også forskerne sammen resultater fra studier som sammenliknet kognitiv atferdsterapi med annen eller ingen behandling.

- Hovedfunnet fra disse sammenhengene var at personer som hadde fått kognitiv atferdsterapi over 4-14 uker generelt hadde bedre psykisk helse enn personer som ikke hadde fått denne behandlingsformen, fastslår Kornør.

Oppfølgingsundersøkelsene fant sted etter 3-6 måneder, etter 9 måneder og etter 3-4 år. Andre behandlingsformer enn psykologisk debriefing og kognitiv atferdsterapi fant de for få studier til å si noe om virkningen av.

Relevant for retningslinjer

Selv om mange av studiene om psykologisk debriefing og kognitiv atferdsterapi har metodiske svakheter, bør norske helsemyndigheter ta hensyn til resultatene i denne rapporten når de skal lage nasjonale faglige retningslinjer for krisehåndtering, mener Kornør:

- De bør blant annet vurdere verdien av å tilby samtaler med kriseteam uten videre oppfølging, som er dagens praksis mange steder i landet.

- Dessuten bør norske forskere gjøre egne undersøkelser av hva som virker best av psykologisk debriefing og mer langvarige behandlingstiltak.

Lite forskning om andre alternativer

Andre behandlingsformer enn psykologisk debriefing og kognitiv atferdsterapi fant Kunnskapssenterets forskere få studier om.

- Vi fant riktignok enkelte studier som undersøkte virkningen av tiltak som informasjonsformidling, praktisk hjelp, minnestruktureringsterapi, gruppetiltak, rådgivningsprogrammer og individuell oppfølging. Dessuten fant vi to studier om medikamentelle tiltak og tre studier om tiltak for barn. Men disse studiene var for små og for få til å danne grunnlag for å konkludere om nytten, påpeker Kornør.

Les hele rapporten på Kunnskapssenterets hjemmesider (pdf, 612 kB).