– De aller første museen i Norge, som var private, kom på slutten av 1700-tallet. De første offentlige fikk vi på begynnelsen av 1800. Disse museene var veldig annerledes enn de vi har i dag.

– De drev med helt andre ting, sier Anne Eriksen, professor i kulturhistorie på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Før årsskiftet ga hun ut boka Museum. En kulturhistorie.

Datidens museer var ofte mer naturvitenskapelige eller etnografiske.

– Det hang selvsagt sammen med at folk ikke hadde tilgang til den kunnskapen vi har i dag. Samfunnet var et annet. Men museene var også mer ambisiøse enn dagens. De betraktet seg selv som viktige kunnskaps- og utdanningsprosjekter.

Museer skal også se framover

Eriksen har selv vokst opp på museum, bokstavelig talt. Familien bodde i tjenesteboligen til det som den gangen het Vestfold fylkesmuseum.

– Kulturarv har vært forskningsfeltet mitt gjennom mange år. Museer, særlig de kulturhistoriske, ligger derfor nært opptil mitt fag, sier professoren.

I boka presenterer hun ikke bare norsk museumshistorie, men drøfter også museenes rolle i samfunnet. Ifølge Eriksen er dagens museer i for stor grad identitetsmaskiner som produserer historisk baserte røtter.

– Før fortalte museene om nasjonal identitet. I dag skal mange nye grupper finne røttene sine på museum, for eksempel innvandrere, barn eller religiøse minoriteter.

– Det er selvsagt viktig i et demokratisk samfunn. Men identitet, røtter og arv går ut på å bekrefte. Vi trenger museer som også er kritiske og spørrende, som utfordrer og er aktive samfunnsaktører.

– Og som skal drive forskning?

– Ja. De vet at de skal legge vekt på forskning, men får det ofte ikke helt til. De synes å tro at forskningen skal gi bedre utstillinger. Altså forskning for formidlingens skyld. Men forskningen har en egenverdi. Museene er viktige som forskningsinstitusjoner i seg selv.

– Museene skal også se framover?

– Ja. Og det gjorde de før, sier Eriksen og forteller om museer som stilte ut hermetikkbokser for å lære publikum noe om ny teknologi, datidens framtidsrettede hermetikkteknologi.

Tar dem for gitt

Anne Eriksen mener hun har et viktig budskap å komme med:

– Vi tar dagens museer veldig for gitt, som de er. Når vi snakker om museer, tenker vi på røttene våre, og livet på landet i gamle dager. Men slik trenger de altså ikke være. De kan være noe annet, og noe mer. De har vært det før.

Museene slik vi kjenner dem i dag, kom ikke før rundt 1890.

– I nesten hundre år hadde vi museer som i større grad var en del av et større kunnskapsprosjekt.

– Og du tror vi kan få den type museer igjen?

– Nei. Egentlig ikke.

– Hvorfor ikke?

– Fordi dette identitetskjøret, som jeg gjerne kaller det, er så sterkt knyttet til vårt store integrerings- og demokratiprosjekt. Og igjen, det er selvsagt viktig. Samtidig er det noe ufattelig utmattende ved det.

– Men vi kan kanskje klare å endre holdningene noe, slik at museene i større grad kan gi oss kunnskap om nye problemstillinger og sammenhenger av kulturhistorisk art, sier Eriksen.