- Kulturminner blir sett på som et pluss for utvikling av bosetting og næring, sier seniorforsker Tone Magnussen ved Nordlandsforskning.

Kulturminner kan være fysiske, som bygninger, stier og arkeologiske funn, men de kan også være fortellinger, myter og sagn.

I en ny rapport konkluderer forskere med at kulturminner kan knytte innbyggerne nærmere til bygda eller byen sin og gi grunnlag for næringsutvikling.

- Det har vært en dreining i norsk kulturminnepolitikk fra vern til vern gjennom bruk, sier Magnussen.

Turisme

Dermed kan kulturminner danne grunnlag for verdiskaping, blant annet gjennom turisme.

• Les også: Hvilke bygninger skal vi ta vare på?

- Reiseliv kan ikke redde alle steder, men spesielt innen samiske kulturminner er det fortsatt mye som kan tilrettelegges for turisme.

- Og alle steder kan kulturminner bidra til å gjøre plassen unik. De får fram kvalitetene og gjør det rett og slett til et bedre sted å bo, sier Magnussen.

Stolte

Forskerne har besøkt Vågan i Lofoten, Vardø og Nesseby.

- Vi ble overrasket over hvor bevisste innbyggerne der er på kulturminnene. Barn og voksne forteller om dem, er stolte av dem og mener bygninger, arkeologiske funn og historien på stedet er attraksjoner for tilreisende, sier Magnussen.

- Er dette spesielt for de tre kommunene?

- Disse stedene er nok en slags piloter. De har jobbet målbevisst, men jeg tror at det er en økende bevissthet om kulturminner generelt.

Eget ansvar

Det er ikke de statlige myndighetene som bør sørge for at kulturminner gir økt verdiskapning, mener foskerne. Istedet er det er innbyggerne selv og lokale myndigheter som må jobbe med økt bevissthet om sine kulturminner.

Men noe kan staten også gjøre.

- Veldig mange kulturminner er ennå ikke registrert, og der kan statlige myndigheter ha en rolle og legge til rette, sier Magnussen.

Referanse:

Myrvoll m.fl: Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge, Niku-rapport 66.