Det forventes store endringer i elgens utbredelse i Norge. 

– Det som i er dag de viktigste elgdistriktene vil få mindre betydning, mens områder med små bestander kan få større betydning fremover, sier professor Bernt Erik Sæther ved NTNU.

Sæther og kolleger har nylig avsluttet er NORKLIMA-prosjekt om klimaendringenes virkninger på hjortedyr.

Arealplanleggerens utfordring

Elgens eksistens er neppe truet av klimaendringer, men den vil søke til bedre leveområder. De geografiske tyngdepunktene i elgens utbredelse vil flytte seg i årene som kommer.

Slik endring i utbredelse er blant de best kjente effektene av klimaendringer, og det er godt dokumentert i nasjonal og internasjonal litteratur.

Sæther har tidligere vist samme mekanisme for flere andre arter, inkludert andre hjortedyr, spurvefugl og sjøfugl.

Vellykket flytting forutsetter at det er et sted å flytte til. Arealbruksendringer, slik som hyttefeltsutbygging, veier og lignende, anses i dag for å være den største trusselen mot biologisk mangfold.

Det forventes at klimaendringer skal ta førsteplassen på trussel-listen. Uansett er det kombinasjonen av trusler som teller, og det gir mektige utfordringer til arealplanleggere i det ganske land.

Skogens klimavarsler

Sæthers prosjekt viser at elg uttrykker en rask og tydelig respons på vær og vind, og det er kun små klimaendringer som skal til før responsen er målbar.

Det burde gjøre elgen godt egnet som en såkalt indikatorart, eller pulsmåler for miljøtilstanden.

Johan Danielsen, rådgiver ved viltseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning synes resultatene er interessante.

– Elg er et såpass vanlig dyr som har blitt overvåket i lengre tid i ulike deler av landet, at den kan være nyttig for oss som indikator. I den grad vi klarer å skille klimasignalet fra annen påvirkning, vil elg kunne gi oss et varsel om klimaendringer, sier Danielsen.

Dermed får vi også et signal om at andre dyr og planter i området kan være utsatt for lignende påvirkning.

Klimaet avgjørende for bestanden

Det er velkjent at vær og vind har mye å si for elgen, ikke minst for overlevelse og antall kalver som fødes. Men få har trodd at betydningen er så avgjørende som forskerne nå har påvist.

– Vi ble svært overrasket over at så mye av variasjonene i bestandsstørrelse kan forklares av klimaet, sier Bernt Erik Sæther.

Regionsavhengige klimaeffekter

I mai fastsettes høstens fellingskvoter rundt om i Kommune-Norge. Særther advarer mot å bruke resultatene i det arbeidet.

– En klimavariabel som har stor betydning i ett område kan virke motsatt i en annen del. Derfor blir det feil å generalisere. Erfaringer fra ett område ikke overføres til andre områder, forklarer Sæther.

Forskerne var overrasket over at de regionale forskjellene er så store. Sæther forteller at hvis det er tørt og varmt mai og juni, blir det saftig beite for elg i Nord-Norge. På Østlandet vil derimot slikt vær gi fiberrikt og tungt fordøyelig beite, og det gir dårlig vekst.

– Nå skal vi utvikle konkrete regionsspesifikke prediksjoner som er mer anvendbare for forvaltningen, forteller Sæther.

Og nettopp det er blant målene i et nytt NORKLIMA-prosjekt.

Videre forskning

– I vårt nye prosjekt skal vi også se på flere arter over hele kloden, for å få overføringsverdi til andre arter som det ikke finnes dataserier på. Vi ser etter kjennetegn og fellestrekk for de mest sårbare artene, avslutter Sæther.

Mange norske og internasjonale forskningsmiljøer deltar i prosjektet, blant annet fra England og Frankrike. Blant artene finnes tropiske sommerfugler, engelske fuglearter, sjøfugl, hulerugende fugler og marine fisker.