Kulturminner havner ofte i skuddlinjen ved krig. Gjennom fotoutstillinger skal forskere fra Trondheim bidra til nasjonsbygging i Afghanistan. Bildene skal også vises i Norge.
NTNU
ElinGrotnesfrilanser
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Prosjektet vårt er å dokumentere skader og ødeleggelser på kulturminner som følge av krig, forteller Axel Christophersen.
- Målet er å være med å bevisstgjøre afghanere selv i forhold til egen kulturarv som et positivt grunnlag i gjenoppbyggingen av landet, og skape bevissthet i Vesten om Afghanistan som en viktig kulturnasjon, sier han.
Dokumenterer
Cristophersen er professor i arkeologi ved NTNU, og direktør ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. I november var han sammen med sosialantropolog Kim Sørenssen i Kabul, for å dokumentere afghanske kulturminner.
Fokus er på arkeologiske fornminner, men også på tradisjonelle boligmiljøer, urbane strukturer og monumenter. Resultatet av prosjektet skal bli fotoutstillinger både i Norge og Afghanistan.
Til våren drar de tilbake med en norsk fotograf. De håper å få på plass første utstilling i juni 2008.
Gjenoppbygging
Da Sørenssen og Christophersen kom til Afghanistan, skulle de forsøke å bygge opp et kontaktnettverk for å sette i gang prosjektet.
Nå er både Nasjonalmuseet i Kabul, det lokale UNESCO og kulturdepartementet med på prosjektet. Det er en viktig grunn til interessen:
- Visekulturministeren, Omar Sultan, sa tydelig at hans program var å bygge et nytt Afghanistan på afghansk kultur og historie, og at det er den eneste måten landet kan bygges opp på.
- Dette prosjektet kan være med på å styrke bevisstheten rundt kulturminner som viktige byggesteiner i prosessen, mener Christophersen.
Prosjektet som fra begynnelsen skulle dokumentere ødelagte landskap, viste seg å være mye mer komplekst.
- Da vi kom ned fikk vi se de lokale behovene, hvor viktig det er å fokusere på prosessene etter krigen og å se på positive ting. Gjenoppbygging må baseres på felles identitet og stolthet over landet, påpeker Sørenssen.
Strategi i krigføring
- I krigssituasjoner viser det seg at også kulturminner bokstavelig talt er i skuddlinjen, forteller Christophersen.
- Det begynte med krigen på Balkan, da serberne skjøt brua i Mostar i filler. De brukte det som en bevisst strategi for å ødelegge et viktig samlingspunkt, sier han.
Annonse
De to mener at kulturmiljøer ofte er kommet i klemme siden konflikter handler mer og mer om religion og etnisitet. Det er blitt et mål for taktisk krigføring, som en effektiv måte å fragmentere identitet og samhold.
I Afghanistan er det gjort betydelige ødeleggelser, både av russerne og under borgerkrigen, mens Talibans mest kjente bidrag var ødeleggelsen av de to store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen i 2001.
Det følger også indirekte konsekvenser:
- Vern av kulturminner blir neglisjert, enten på grunn av mer akutte humanitære behov, eller som følge av økonomi eller fraflytting fra områder. Dessuten er internasjonal svartebørshandel et stort problem, sier Sørenssen.
Norsk bevisstgjøring
Prosjektet skal også brukes for å skape en større bevissthet i Norge og Vesten, som et alternativ til de humanitære tragediene media framstiller.
- Vi vil forsøke å vise den rike kulturen som finnes. Det finnes en annen virkelighet der hverdagen er i gang igjen og det sivile samfunn er i ferd med å bygges opp, forteller Christophersen.
- Afghanistan ligger midt i skjæringspunktet mellom Øst og Vest, og her har det oppstått helt spesielle kulturelle møter. Det er en skam hvor lite kjent dette er, mener Sørenssen.
UD-prosjekt med hensikter
Prosjektet har fått penger fra Utenriksdepartementet, som ønsker et større sivilt engasjement i Afghanistan.
- Det er nok ikke så greit å kun være representert av 500 soldater der nede. De har fått mye negativ oppmerksomhet i det siste. Nå forsøker de å gjøre noe for å få et mer positivt fokus på engasjementet Norge har, mener Christophersen.