Førsteamanuensis Vladimir Tikhonov ved UiOs Institutt for kulturstudier og orientalske språk har stor tro på en gjenforening mellom Sør- og Nord-Korea - om bare USA holder seg unna.
- Landene befinner seg i en svært farlig situasjon for øyeblikket og jeg blir redd bare av å tenke på det. Men så lenge USA ikke angriper Nord-Korea, så tror jeg det er gode muligheter for at man kan gjennomføre en gjenforening over en 20 - 30 år lang periode.
- Nord-Korea ønsker den samme sakte omstillingen som har skjedd i Kina og Vietnam. Sør-Korea på sin side er svært interessert i tilgang på Nord-Koreas billige og lydige arbeidskraft, sier Tikhonov lakonisk.
Brutal storpolitikk
Den 32 år gamle førsteamanuensen fra St. Petersburg er vant til å forholde seg til storpolitikk og brutale regimer.
- I gamle Sovjet mistet man ikke bare studieplassen om man strøk tre ganger i samme fag. Man ble også også regelrett tauet inn til militærtjeneste - i verste fall til Tsjetsjenia eller et annet farlig område, forteller Tikhonov som derfor ikke tok noen sjanser.
- Da jeg i 1989 planla å begynne på universitetet, var det egentlig buddhisme, tibetansk og sanskrit jeg ønsket å studere - fag som kunne tilby muligheten til en slags åndelig søken i et samfunn som ellers krevde streng kommunistisk rettroenhet.
- Det var svært vanskelige fag å komme inn på og i praksis forbeholdt sønner og døtre av de mektigste samfunnstoppene, forteller han.
Vanlig med koreansk
På grunn av den tidligere stormaktens nære bånd til Nord-Korea, var derimot koreansk et vanlig studietilbud, lettere å komme inn på og betraktet som enklere å gjennomføre.
- Jeg torde med andre ord ikke å studere noe annet, smiler Tikonov som forteller at den samme ordningen om utvisning av de som stryker på eksamen og greier ikke å forbedre resultanene sine på to senere ekstra-eksamener, fortsatt eksisterer i Russland.
Forskjellen er bare at man nå kan betale penger og skifte til såkalte “kommersielle” studieplasser som er ikke gratis.
Eksepsjonell begavelse
Av kollegene beskrives Tikhonov som en eksepsjonell begavelse. Bare 23 år gammel tok han doktorgraden i koreansk historie. I 2000 ble ham som 27-åring ansatt som førsteamanuensis i koreansk ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.
Da hadde han allerede arbeidet ved et sør-koreansk universitet i tre år, blitt sør-koreansk statsborger og etablert seg som en kjent mediekommentator under sitt koreanske navn Pak Noja. Nå er han kåret til en av åtte yngre fremragende forskertalenter ved Det humanistiske fakultet.
- Med din tiltrekning mot østen, hvordan endte du opp i Norge?
- 70 prosent av de koreanske universitetene er familie-eide og langt mer markedstilpassede enn ønskelig, sett fra et vitenskapelig ståsted. Noen er korrumperte.
- Mange fungerer også først og fremst som opplæringsanstalter for arbeidskraft som skal kanaliseres rett inn i eiernes egne selskaper eller i andre store selskaper som betaler universitetene for å legge opp såkalte spesielt tilpassede kurs.
Annonse
- Det sier seg selv at det ikke er særlig stort rom for samfunnskritikk i et slikt system, sier Tikonov.
En rekke utgivelser
Han bestemte seg for å se seg om etter andre muligheter og endte opp ved UiO. Samtidig flyttet han sitt vitenskapelige fokus fra eldre til moderne koreansk historie.
Hans akademiske meritter innbefatter en rekke utgivelser, blant annet “The Myth of the Survival of the Fittest” om Korea og innføringen av sosialdarwinismen. For tiden arbeider han også med en oversettelse av et sentralt reformistisk buddhistisk verk fra begynnelsen av 1900-tallet.
Sammen med andre kolleger er han involvert i arbeider som skrivingen av “History of Modern Korean Buddism” og det internasjonale og tverrfaglige prosjektet “Localising Buddism”.
- Overrasket
Foruten hans daglige spalter i noen av Sør-Koreas største aviser, finner vi også mer populærvitenskapelige utgivelser. I boken “There are Left and Right, but no Seniors and Juniors” (2002), tar han for seg ulike kulturtrekk og samfunnsfenomener fra Norge og Nord-Europa.
Blant annet har de til nå 60 000 kjøperne av boken kunnet lese om den norske siviltjenesteordningen, studentparlamentet, myndighetenes støtte til Israel, muslimhets og pakistanske innvandreres sosiale kår.
- Jeg er positivt overrasket over at instituttet har nominert en forsker som meg, som ikke utelukkende publiserer på engelsk, sier Tikhonov.