Shakespeares tekster ble victoriatidens moralske rettesnor. Illustrasjonene til tekstene viste hvordan man skulle te seg som gode engelskmenn, ifølge professor Stuart John Sillars.
Shakespeares skuespill er de mest illustrerte etter Bibelen. Men få akademikere har brydd seg om illustrasjonene og maleriene i Shakespeares bøker frem til i dag.
De fleste har vært opptatt av den engelske nasjonalpoetens tekster og fremførelsen av dem.
Unntaket er Stuart John Sillars ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen. Han har til gjengjeld gått grundig til verks. Nå er han snart ferdig med sin tredje bok på tre år om tradisjonen med å illustrere og male Shakespeare. Til sammen utgjør arbeidene over 1 100 sider.
I sin siste bok Shakespeare, Time and the victorian visuals tar han for seg viktoriatidens besettelse av tid, som kom til uttrykk som en enorm opptatthet av historien.
– Shakespeare ble svært viktig for nasjonsfølelsen i viktoriatiden. Han fremsto for mange som selve kroppsliggjøringen av det engelske, og selve skaperen av engelsk historie, sier Sillars.
Kunst som rettesnor
I viktoiratiden kom historien til live gjennom spektakulære gjenskapninger av krig og kongerekkens utvikling på scenen. Historien ble fremstilt som et festspill, skrevet av Shakespeare, den største av alle engelskmenn.
– Shakespeares skildringer ble viktoriatidens moralske rettesnor. Malerier, skuespill og fotografier synliggjorde hvordan en skulle te seg som gode engelskmenn. Kunstnerne gjenspeilte samtidens opptatthet av tid og autensitet, forteller Sillars.
Her ser vi John Gilberts illustrasjon fra Hellig tre kongersaften i en utgave fra 1875. Tidens gang er gjengitt ved de fire karakterenes forskjellige aldre og det sviktende lyset, som gir ekko fra sangtittelen bildet illustrerer: Come Away Death.
Ved hjelp av malerier skildret kunstnerne historiske episoder med nesten overdreven nøyaktighet. Utover 1800-tallet kunne skuespillerne også bli fotografert i kostymer, i spillets mest intense følelsesøyeblikk, og dermed forsterke inntrykket hos mottakeren.
Autensitet var viktig
Hundre år tidligere, på 1700-tallet, fremstilte kunstnere Shakespeares figurer som barokke, livløse og nærmest klassiske statuer.
For viktoriatidens kunstnerne ble det derimot enormt viktig at maleriene viste karakterene i skuespillene som virkelige mennesker i reelle situasjoner, som samtiden kunne kjenne seg igjen i.
– Maleriene fragmenterte skuespillene til øyeblikk av intense følelse. Karakterer ble tatt ut av skuespillene og ansett som nåtidens virkelige personer i situasjoner de oppe i, og de moralske kvalitetene de uttrykte, sier Sillars.
Bilder påvirker tokning
Sillars har også vært opptatt av visualisering av Shakespeare i bøkene Painting Shakespeare: The Artist as Crtitc 1720–1820 fra 2006 og The Illustrated Shakespeare 1709–1875 fra 2008.
– Illustrasjonene har vært viktige for leserens forståelse av teksten i bokutgivelser opp gjennom årene. Når noen leser boken for første gang, påvirker illustrasjonen inntrykket av helheten.
– Ofte viser bildet det som kunstneren anses for å være den viktigste scenen, forteller Sillars.
Annonse
Kunstnerens makt
Professor Stuart John Sillars. (Foto: Kim E. Andreassen)
Men bildene viser ikke bare hva leserne så da de åpnet boken sin for to hundre år siden. Stilen og utvelgelsen av bilder sier også noe om og kunstnerens samfunnskritiske sans.
– For eksempel nektet 1700-tallets malerkunstnere å føye seg etter samtidens akademikere om hvordan en skulle fremstille Shakespeare.
– I stedet for å male scener fra skolastisk oppsatte skuespill, gikk kunstnerne til den historiske kilden som lå i Shakespeares tekster og til kunstverk fra skuespillenes samtid, forteller Sillars.
