- Bursdagsfeiring er for mange så allment og selvfølgelig at man nesten ikke har ord for det, sier Erika Ravne Scott. Hun er i sluttfasen med sin doktoravhandling i etnologi om bursdagsfeiring for barn i barneskolen.

Hun er blant de aller første som forsker i fenomenet - som altså alle barn og nesten alle voksne i Norge har et forhold til, en eller flere ganger i året.

- Mange foreldre gjenskaper sin egen barndom i barnas bursdagsselskap. Det gjør ritualet stabilt, men det har også elementer som endrer seg, som leker og servering. Blant annet er det kommet flere kommersielle tilbud de siste årene, som pizza- eller hamburgerrestauranter, sier Scott.

Rotfestet rituale

Man kan se små forskyvninger, kanskje trender, i bursdagsfeiringen. Men noen store forandringer skjer ikke. Til det er feiringen et altfor sterkt rotfestet rituale i Norge.

- Fra slutten av 1990-tallet avtegner økonomi og ressurser seg i større grad. Tidligere var det etablerte “regler” om nøkternhet, sier Scott.

Reglene, slik de fleste av oss har opplevd dem, bestemte verdi på gaven, hvor lenge bursdagen skal vare, hvem som skal inviteres - alle av samme kjønn i klassen - antall pølser til hver og at det skal serveres hjemmelaget sjokoladekake. Forandringen som er i ferd med å vise seg nå er større rom for avvik.

- Fremdeles holder de fleste selskaper innenfor en rimelig standard, men mer enn tidligere viser noen familier sin velstand gjennom kostbare selskaper, sier Scott.

Kulturmøter

Erika Ravne Scott har gjort to studier av barns opplevelse av bursdagsfeiring, med fem års mellomrom. I avhandlingen er barn i seks forskjellige klasser fra seks skoler i Oslo samt foreldre og klassestyrere intervjuet.

Tidligere har etnologen gjort en studie med to hele skoleklasser, én på Oslo vest og én på Oslo øst. Idag har hvert tredje barn i Oslos barneskoler minoritsbakgrunn, det har også hatt innvirkning på bursdagsfeiringen.

Fødselsdagsselskapet binder barnas skole- og hjemmearena sammen. Ritualet må tilpasses deltakerne.

- Både barn og foreldre med tradisjonell norsk bakgrunn har stor bevissthet om mat i selskapene. De serverer vegetarpizza eller kalkunpølser til muslimske barn, og noen kjøper også halal-kjøtt til selskapene. Familier fra Pakistan som går inn i den norske feiringen serverer gjerne både pizza og tradisjonell pakistansk mat.

Lys og gave

Bursdagsfeiringens minste felles multiplum er kake med lys og gave. Dette utgjør at man er blitt feiret, ifølge Scott. Barn som av ulike årsaker ikke har hatt bursdagsfeiring hjemme med skolekamerater sier i undersøkelsen at de er blitt feiret, fordi de har spist kake med familien hjemme eller på skolen.

- Lærere bør være oppmerksom på at elever som av forskjelige grunner ikke får delta i “vanlig” bursdagsfeiring kan trenge feiringen på skolen. Det gir dem en felles referanse. Fødselsdagsselskap er nesten blitt en rettighet for barn i dagens Norge, sier Scott.

- Ikke minst fordi det er så fokusert i barnehagen, på skolen og i media.

Hun legger til at i intervjuene med foreldrene var “kaos” et ord som dukket opp ofte.

- Men det er en del av omsorgsrollen, av det å ha barn i Norge, sier hun.

Doktoravhandlingen hennes er en del av forskningsprosjektet “Å vokse opp” ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.