Det er feil at tospråklighet skaper avstand til norsk kultur, ifølge Lanes ferske doktoravhandling A Tale of Two Towns. A Comparative Study of Language and Culture Contact.
- Snarere tvert om. Aksept for flerkultur og eget språk fremmer integrering og en positiv tilknytning til Norge, sier hun.
- Blir du fratatt språket ditt, får du et kulturelt hull. Du blir fremmedgjort, og får avstand til majoritetssamfunnet, forklarer språkforskeren.
Hennes nylig avlagte doktorgrad handler om språk og identitet blant finsktalende kvener i Bugøynes ved Varangerfjorden og finske innvandrere i Canada.
- Norge og Canada har hatt svært forskjellig språkpolitikk. Det har virket inn på både språkutvikling og hvilket forhold minoritetene har til landet de bor i, sier Lane.
Både finsk og canadisk
Mens det i Norge har vært en aktiv fornorskingspolitikk uten rom for det flerkulturelle, har Canada prøvd å ivareta minoritetenes språk og kultur.
Lane oppdaget store forskjeller i hvordan finner i Canada og kvener i Finnmark forholder seg til sin kulturarv.
"Bugøynes er et av stedene i Norge hvor kvensk språk er best bevart."
- I Canada laget de forseggjorte bjørkeris til badstua, og de dekket med finske servietter - for å lage litt finsk stemning, som de selv sa, forteller hun.
I Bugøynes hang bjørkeris lappet sammen med svart teip utenfor badstua. Canadiske finner har kunnet utøve sin kultur og snakke sitt eget språk innenfor majoritetskulturen.
- De er stolte av å være finner og av å være canadiere. De er begge deler, og det er uproblematisk, forklarer Lane.
Mindreverdighet
I Norge satte nasjonsbyggingspolitikken på 1800-tallet en stopper for det flerkulturelle. Alle nasjonale minoriteter skulle fornorskes.
Samisk og kvensk var forbudt i skolen, og fikk et negativt stempel. Foreldrene ville ikke belaste sine barn med et mindreverdig språk, og snakket til barna på et språk som ikke var deres eget.
"Undervisning i eget morsmål styrker tilhørigheten til Norge, mener Pia Lane, som har fullført en doktorgrad om kvensk språk."
- Når du ikke får lære om ditt eget morsmål og din egen kultur får du et mindreverdighetskompleks i forhold til majoritetskulturen, forteller Lane, som selv er syvende generasjon kven, med norsk som morsmål.
- Først etter at jeg ble voksen, har jeg forstått hvor stort det kulturelle tapet har vært, sier Lane, som fikk et helt nytt forhold til egen kultur, foreldre og besteforeldre etter at hun lærte seg kvensk.
At den kvenske kulturen i Finnmark til tider av media omtales som “påvirkning av finsk innvandring”, til tross for at kvenene har bodd i Norge i flere hundre år og lenge før grensene ble trukket opp, bidrar ikke akkurat til en følelse av inkludering i det norske samfunnet.
Ja til morsmålsundervisning
Annonse
- Dette feilgrepet må Norge ta lærdom av, og sørge for at nye minoriteter ikke taper språk og kultur, sier Lane.
Hun tar til orde for morsmålsundervisning for minoriteter.
- Hvis det nye landet tar imot deg som den du er, får du en følelse av å høre til. Kvenene ble fratatt sitt språk. På skolen lærte vi at Norge var et homogent samfunn med bare ett språk, til tross for at vi snakket både to og tre språk der jeg vokste opp.
- Når det eneste som har verdi er norsk, sies det indirekte at det minoritetene har med seg ikke er verdt noe. Dette skaper en rotløshet verken majoritet eller minoriteter i Norge er tjent med.
