Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
60-tallsdesignen bærer med seg en todelt historie. På den ene siden er den et symbol på masseforbruket og bruk- og kast-samfunnet. På den andre siden var det på denne tiden at designerne ble mer bevisste på samfunnsrollen sin.

Design fra 60-tallet gir håp for fremtiden

Designhistorien skal vise oss hvordan vi kan skape en mer bærekraftig fremtid. 

8.5 2015 05:00

Designerne brukte ikke ord som kortreist og bærekraftig på 60-tallet. Men tankegangen om hva det innebar, begynte å spire. 

–  Fra da og frem til i dag har det skjedd dramatiske endringer, sier Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved UiO.


Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved UiO, leder et tverrfaglig, treårig forskningsprosjekt som skal undersøke de historiske forutsetningene for og utviklingen av bærekraftig design fra 60-tallet og fram til i dag.

Uskreven revolusjonshistorie

Han er leder for et nytt treårig forskningsprosjekt som skal sørge for at den hittil uutforskede historien om bærekraftig design blir gjort kjent og brukt innenfor flere humanistiske fagdisipliner.

Fallan mener det er et problem at historien om den såkalte grønne revolusjonen ikke er skrevet. 

–  Det handler om å forstå hvilken avgjørende rolle design har i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. Hvis vi skal finne gode strategier for en bedre, mer bærekraftig framtid, må vi vite hvordan vi kom i den situasjonen vi er i nå. Det er viktig å skape et solid fundament for nye beslutninger, sier han.

Krisesteming i designbransjen

Forskerne vil ta for seg årene fra 60-tallet fram til i dag, velstandsutviklingen og eksplosjonen i forbruk, men også miljøbevegelsen og andre samtidige motkulturer.

– I USA på 60-tallet ble forbrukersamfunnets skyggeside effektivt visualisert gjennom bilder av de enorme søppeldyngene. Denne erkjennelsen skapte krisestemning også i designverdenen.

Fallan viser blant annet til et kjent sitat fra boken Design For the Real World der forfatteren Victor Papanek hevder at industriell design – med sin masseproduksjon og påfølgende forsøpling og forgiftning av miljø – dreper. Designere har blitt en farlig rase, skriver Papanek i 1971.

Synet på designeren som problemløser får et solid skudd for baugen. Designeren begynner å kritisere sin egen profesjon: Kanskje er det slik at design skaper mer enn løser problemer?

– Sannheten er begge deler, påpeker Fallan.

Politikken bak designen

Bærekraft er et problematisk begrep, innrømmer designforskeren. I næringslivet er det blant annet vanlig å snakke om økonomisk bærekraftighet, altså det som sikrer eiere og investorer tilstrekkelig avkastning.

Dette forskningsprosjektet handler om økologisk bærekraftighet og inkluderer alle former for produksjonsprosesser. Ikke bare den industrielle.

– Vi ønsker å se på formgivning, planlegging og produksjon av hele vår materielle kultur. Men det er ikke tingene i seg selv vi er mest interessert i. Det er mer det idéhistoriske, også det politiske, bak utviklingen av designerens rolle. Vi vil undersøke hvordan designere har forholdt seg til visjoner om bærekraftighet gjennom designhistorien, men også hvilken rolle teoretikere, kritikere, undervisere og forbrukere har spilt, sier forskeren.


På 60-tallet våknet en del designere og reagerte på bruken av langreist treverk som teak og diverse edeltresorter. Nå er møblene og designen en del av retrobølgen, her med detaljer fra kaffe- og cocktailbaren Fuglen i Oslo. Den holder til i en opprinnelige kaffe- og tebutikk fra 1963.

«Vi har tekopper nok!» 

Det finnes eksempler fra historien hvordan ideen om bærekraftighet har utviklet seg gjennom designhistorien.

50-tallet var en storhetstid for skandinavisk design. Det var også en tid for teak. Men utover på 60-tallet ble bruken av eksotiske treslag kritisert for å være unaturlig.

– Designerne brukte ikke begrepet kortreist den gangen, men i realiteten handlet det nettopp om kortreiste framfor langreiste materialer. Det fantes altså den typen tankegang blant designere på 60-tallet, og det er interessant, sier Kjetil Fallan.

Fallan kan også fortelle om sosial aktivisme på Kunst- og håndverksskolen i 1968. Lærer Roar Høyland, som underviste i design, hengte da opp en stor plakat med følgende tekst: «Vi har tekopper nok!» 

Mer bevissthet

– Det dreide seg mye om brukskunst den gangen. Særlig om vakrere varer for hjemmet. Høyland sa nei og fikk studentene med seg.

– Likevel, trass i økt bevissthet om bærekraftighet, har vi enda flere tekopper i dag?

– Ja. Men bildet er likevel mer sammensatt. Vi ser blant annet prosjekter som Design uten grenser og andre som jobber for en mer sosial bærekraftighet. Flere designere driver småskalaproduksjon og er bevisste på det bærekraftige ved å produsere lokalt. Men jo, designerens rolle i dag er absolutt problematisk. Derfor er det viktig å vite mer om historien, sier Fallan. 

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse