I år er det 40 år siden den første fastfood-restauranten åpnet i Norge.

McDonald's startet opp i Oslo sentrum i 1983. De feiret med Big Mac og champagne.

Åpningen fikk oppmerksomhet i pressen:

«Nå er vi liksom innlemmet i den verdensomspisende hamburgersivilisasjonen», sto det i Aftenposten etter åpningen.

Daglig leder Theo Holm i McDonald's ble intervjuet: «Det har vært mye dårlig kvalitet på hamburgermarkedet før, men nå er vi her. Og vi er best.»

For hamburgerne var allerede i landet. Fra 1960-årene hadde folk kjøpt og spist de flate kjøttkakene med brød, salat og dressing.

LES OGSÅ

Hvorfor liker vi forskjellig mat?

Hva med karbonaden?

Hamburgeren kom i en tid da den matkulturelle påvirkningen fra USA var massiv, ifølge mathistoriker Annechen Bahr Bugge.

Men det fantes jo allerede et lignende norsk kjøttprodukt: karbonaden.

Karbonader ble spist til middag med poteter, men også på brød med salat og tomat.

Så hva er forskjellen på de to flate kjøttkakene? Var hamburgeren egentlig et nytt produkt?

Da den amerikanske nyvinningen kom, var det en viss forskjell.

Potetmel og svinekjøtt

Kjøttforsker Rune Rødbotten ved matforskningsinstituttet Nofima forklarer:

– Opprinnelig var hamburgere laget av storfekjøtt, kun tilsatt salt og krydder. I karbonadene kunne man også tilsette stivelse og svinekjøtt.

Han deler de to kjøttkakenes videre utvikling i tre stadier. Det blir stadig mindre forskjell.

På 1970-tallet skjer det nemlig en endring.

– Noen oppdaget at soyaprotein kunne tilsettes som en billigere ingrediens. Den gangen var det ikke noe regelverk som regulerte hvilke ingredienser som var tillatt i hamburgere eller karbonader. Dermed ble det tilsatt mer og mer billig soya, på bekostning av kjøttråvarer, sier Rødbotten til forskning.no.

Myndighetene tar grep – og slipper opp igjen

Det gikk så langt at myndighetene måtte innføre en forskrift. Den kom i 1983 og bestemte hvor mye fett, protein og karbohydrater det skulle være i hamburgere og karbonader. Dessuten måtte ingrediensene stå oppført på emballasjen.

– Karbonader med soya måtte merkes som blandingsprodukt. Da gikk andelen soya kraftig ned, sier Rødbotten.

I 2003 gjorde myndighetene en oppmykning i forskriften, slik at det igjen ble lovlig å blande flere råvarer inn i produktene. Grenseverdiene for andre ingredienser ble også justert.

I dag har produsentene større frihet når det gjelder ingredienser enn hva de hadde for 20 år siden.

Sør-amerikansk stivelse

Kjøtt har ulik kvalitet. Noen deler har mer fett og bindevev enn andre.

– Det kan være lønnsomt for enkelte kjøttprodusenter å bruke mer av de billigere råvarene. Da blir produksjonsprisen lavere, sier Rødbotten.

Det har vært vanlig å bruke stivelse fra potet i karbonader. Men tapioka er billigere.

– Noen produsenter velger å heller bruke tapioka, som er stivelse fra den sør-amerikanske kassavaplanten. Prisen på tapioka har vært lavere enn potet. Det senker produksjonskostnaden, sier Rødbotten.

Selv om produsentene har stor frihet til å velge råvarer, må de likevel holde seg innenfor noen grenser.

Maks 17 prosent bindevev

Andelen protein fra bindevev er fortsatt regulert, gjennom EU-forskrift.

Bindevev finnes i alt kjøtt, men det er særlig mye i sener og hinner.

– I hamburgere og karbonader kan maksimalt 17 prosent av proteinet være bindevevsprotein, sier kjøttforskeren.

Det er ikke alltid lett å lese kvaliteten på karbonaden eller burgeren ut av innholdsmerkingen.

– To burgere kan ha samme mengde fett og salt, men den ene er laget av billig kjøtt med mer bindevev og sener, sier Rødbotten.

Billigere og grønnere

– Det er mye økonomi og psykologi rundt kjøttproduktene. Høy pris gir deg nødvendigvis ikke den beste kvaliteten. Det er mye snobberi rundt merkevarer, mener han.

Nå er trenden sunnere kjøttprodukter.

Fett er billigere enn kjøtt. Så om produsentene vil erstatte fettet med kjøtt, så går prisen opp.

– Derfor benytter noen planteprotein, som er mye billigere enn kjøtt, under påskudd av å lage sunnere produkter, sier Rødbotten.

Kundenes ønske om billigere mat gjør forskjellen på hamburgere og karbonader mindre:

– Generelt sett er det mer storfekjøtt i hamburgere, men jeg vil ikke utelukke at det finnes noen hamburgere som har mindre kjøttandel enn de reneste karbonadene på markedet. Produsentene kan jo nesten kan blande inn det de vil, sier Rødbotten.

LES OGSÅ

Bykråker hadde høyere kolesterol

Like burgere

De store hamburgerkjedene, som McDonald's og Burger King, har strenge retningslinjer for sine burgere, ifølge Rødbotten.

– De har egne spesifikasjoner for hvilke kjøttdeler som skal i produktene sine. De bruker kjøtt fra store deler av dyret i hamburgerdeigen. Dette sikrer at kjedenes kunder får burgere som smaker likt hver gang, sier han.

I dag har McDonald's 79 restauranter i Norge, med over 5.000 ansatte.

De har gått fra en liten meny av hamburgere med og uten ost, klassikeren Big Mac og pommes frites til mange flere varianter.

Nå selger de burgere med mer grønnsaker, kylling- og fiskeburgere, ifølge Kristina Johansen. Hun er kommunikasjonssjef i McDonald’s Norge.

Kundene får velge

Hamburgerkjedenes inntog og påvirkning på folks matvaner har ført til bekymring. Maten har fått kritikk for å være usunn og fetende.

På McDonald's har de redusert fett, sukker og salt i burgere og andre varer, ifølge Johansen.

– Vi har testet ut nye produkter som wraps, salater, vegetarnuggets og lakseburger. Vi tester også ut grovere hamburgerbrød, skriver Johansen i en epost til forskning.no.

Kundene kan gjøre sunne valg.

– For eksempel kan du velge hvilket protein du vil ha på burgeren din. Vil du ha storfe, kylling, fisk eller vegetar? Våre gjester kan også legge til eller fjerne ingredienser som grønnsaker og ost, forteller Johansen.

– Hva velger kundene? Er de nye, grønnere produktene eller de tradisjonelle mest populære?

– Jeg skjønner at du spør, men vi er vare med å dele for mye kundeinnsikt med våre konkurrenter. Hvilke produkter som vi selger mest og minst av, deler vi ikke, svarer Johansen.

Noen tåler bedre å leve i et samfunn fylt med junkfood, brus og overflod

Noen mennesker tåler bedre å leve i et samfunn fylt med junkfood, brus og overflod. Det skyldes blant annet genene.