Foran deg står en tallerken med frityrstekte gresshopper og tallerken med spagetti og kjøttsaus. I Europa vil nok de fleste velge spagettiretten, men det er slett ikke sikkert at det samme ville skje i Øst-Asia.

Men hva er det som bestemmer hva slags mat vi liker?

Kultur er viktigst

Det er kulturen som er viktigst for smaken vår, forteller smaksforsker John Prescott.

Han forsker på smak og lukt ved TasteMatters Research and Consulting i Australia og har skrevet boken Why we like the foods we do. Prescott nevner kaffe som et eksempel.

– Japanere spiser mye grønnsaker og fisk. De liker storfekjøtt, men det er ikke vanlig i deres kultur, så de foretrekker oftest andre ting, sier han.

Fra før du blir født

Ifølge Prescott blir smaken vår preget av hva mor spiste under graviditeten. Og det henger igjen sammen med kulturbakgrunn.

Allerede før vi er født, presenteres vi for smaker gjennom mors mat, og de i høyeste grad er kulturbestemt, sier Prescott.

Likevel endrer smaksløkene seg gjennom hele livet. Når et barn er 2–3 år, avviser det gjerne ny mat, mens et barn i ti-tolvårsalderen blir sterkt matpåvirket av venner og familie.

– Vennene har en stor innflytelse på hva du spiser. De motiverer deg til å prøve nye ting. Hvis de spiser det, så virker det greit for deg. Generelt motiveres vi til å smake ny mat hvis maten forbindes med noe morsomt eller hyggelig, sier han.

Smak i relasjoner

Ole G. Mouritsen, som er professor ved Syddansk Unversitet, legger til at samme matvare kan oppleves helt forskjellig, alt etter hvilken situasjon du spiser i.

– Smak oppstår i relasjoner mellom mennesker. En sitron smaker alltid det samme, men vi forholder oss forskjellig til smaken avhengig av hvem vi spiser sammen med.

– Dette kjenner vi fra utenlandsturer. Vi smaker på en matvare vi liker kjempegodt og kjøper den med hjem. Men vel hjemme synes vi den smaker annerledes, sier Mouritsen, som også leder senteret SmagForLivet.

Han har blant annet skrevet en bok om den femte smaken, umami.

Vi smaker nye ting når vi er sultne

Men selv om vi befinner oss i godt selskap med venner eller familie, så er det mat vi må smake på flere ganger før vi liker den. John Prescott nevner kaffe som et eksempel.

– Den første koppen med kaffe smaker rart og bittert. Men fordi mange omkring deg drikker kaffe, gir du gjerne drikken en sjanse. Slik får du en langsom  tilvenning.

Hvis du gjerne vil lære deg å like nye smaker, foreslår John Prescott at du gjør det når du er sulten.

– Vi utvikler smaken vår best når vi er sultne. Vi kan spise den underligste mat hvis vi er sultne nok, sier han.

Alle liker smaken av søtt

Det er stor forskjell på hva folk rundt om i verden liker av mat, men noe er felles.

– Overalt synes mennesker at mat som smaker søtt, smaker godt. Det er omvendt med mat med bitter smak, sier Prescott.

Alle kan smake salt, surt, søt, bittert og umami, men vi er ikke skrudd sammen likt genetisk, så opplevelsen av smakene ikke er den samme.

– Folk har ulikt antall smaksreseptorer, som avgjør om smakene har svakere eller kraftigere intensitet. Noen er supersmakere, og reagerer sterkt på salt og bitter mat. Andre er smaksblinde, og kjenner ikke enkelte smaker, forklarer Mouritsen

Det er et stort problem å ha en svekket smakssans, noe som for eksempel gjelder syke eller gamle.

– De får ikke stimulert appetitten, fordi maten smaker mindre. Det er ikke det samme som at de ikke liker maten, men de spiser mindre, og det kan føre til underernæring.

Noen ting tolererer vi ikke

De fleste har noen typer mat eller smaker de absolutt ikke liker. Det kan komme av at man har blitt syk etter å ha spist denne maten. 

- Du vet godt at det ikke var bananen du spiste som gjorde deg syk, men allikevel kan du bare ikke klare smaken, sier Prescott.

Vi liker heller ikke mat som vi opplever som ekkel. Vemmelse gjør at vi ikke spiser mat som er fordervet og som kan gjøre oss syke.

– Vemmelse er en grunnleggende følelse, akkurat som sinne eller glede. Det er en mekanisme som gjør at vi unngår å bli syke, sier Prescott. 

Men det som er ekkelt for noen, kan smake godt for andre. Og det er mulig å komme seg over sin egen vemmelse. 

- Det er jo mange som liker mugg på ost, sier Prescott.