Den 4500 år gamle mannen Mota har fått navnet etter hulen der han ble funnet i 2012, Mota-hulen i høylandet sørvest i Etiopia. (Foto: Kathryn og John Arthur)
Eldgammelt DNA i Afrika røper innvandring fra nordøst
En 4500 år gammel mann forklarer hvordan bønder fra Midtøsten seinere satte spor over hele Afrika.
Vi stammer alle fra Afrika. Men etter å ha vandret ut fra det afrikanske kontinentet til Asia og Europa, dro noen tilbake igjen.
En slik stor folkevandring skjedde trolig for rundt 3000 år siden. Nå kan det vise seg at følgene av denne innvandringen til Afrika var langt mer omfattende enn forskerne har trodd.
Det fant en internasjonal forskergruppe tegn på da de studerte DNA fra en 4500 år mann fra Etiopia. Det er første gang forskere har klart å kartlegge så gammelt arvemateriale fra Afrika. Nå har de kartlagt genomet til den eldre herren.
Sammenligning med moderne gener kan gi sikrere svar om innflytelsen fra nordøst.
Fjellfolk med melkeallergi
Skjelettet av Mota ble funnet under stein i hulen. (Foto: Kathryn og John Arthur)
Forskerne mener at innvandrerne var etterkommere av de samme menneskene som for omkring 8000 år siden brakte jordbruket fra Midtøsten til Europa.
Noen av etterkommerne i Midtøsten tok altså turen tilbake til Afrika.
4500-åringen, som har fått navnet Mota, er fra tida før disse kom til Etiopia. Han deler ikke gener med dem.
Mota er derfor et utmerket utgangspunkt for sammenligning, en afrikaner upåvirket av menneskene som kom seinere. Men han er bare én mann, og kan ikke fortelle om alt det som skjedde etter hans tid.
Genene røper likevel en god del om opphavsmannen. Jegeren og sankeren Mota hadde brune øyne og mørk hud, var laktoseintolerant og godt tilpasset et liv i høyden. Han ligner på dem som bor i høylandet i Etiopia i dag.
Ligner på dagens afrikanere
I motsetning til Mota bærer disse etiopierne med seg spor etter innvandring fra nordøst. Forskerne har funnet ut at dagens etiopiere deler hele 20-25 prosent DNA med de som kom fra Eurasia, området som i dag er Europa og Asia. Lignende DNA finner de blant annet hos innbyggerne på den italienske øya Sardinia og hos en førhistorisk bonde fra Tyskland.
I Eurasia plukket menneskene dessuten med seg noen gener fra neandertalerne, som forskerne også finner igjen hos afrikanere i dag.
Også afrikanere i vest, sør og sentrale strøk har genetiske glimt av den samme innvandringsbølgen, selv grupper som forskerne har trodd var relativt upåvirket. Forskerne mener det hinter om at innvandringen hadde enda større rekkevidde enn de tidligere har trodd. Hvordan genene ble spredd videre på det afrikanske kontinentet, er foreløpig uklart.
Det er vanskelig å finne godt bevart DNA fra gamle dager i Afrika, for der er det varmt og fuktig. Skjelettet som forskerne nå har analysert en bit av, ble funnet i en hule i de tørre, kjølige fjellområdene i Etiopia. De fikk tak i en egnet bit ved øret.
Annonse
Hittil har forskerne måttet nøye seg med DNA fra nåtida. Det inneholder mye moderne genmiksing som forstyrrer bildet. En rekke folkevandringer og menneskemøter har satt sine spor.
Det gamle DNAet gir derfor flere svar, selv om det fortsatt er mange uløste gåter fra den tida.
Forskerne vet ikke hvorfor menneskene dro tilbake til Afrika, men de har noen teorier. Sporene etter folkevandringen dukker opp samtidig som de første sporene i Øst-Afrika etter kornsorter som hvete og bygg, som også kom fra Midtøsten. Det kan tyde på at innvandrerne hjalp til med å videreutvikle jordbruket i regionen.
Genene deres spredte seg over hele Afrika, kanskje fordi de var mange, kanskje fordi de hadde velegnede kornsorter. Det tror i hvert fall Andrea Manica, en av forskerne bak studien, ifølge en nyhetsartikkel fra Science.
Ikke helt overbevist
Forskerne har lenge spekulert på om det kom en bølge av bønder fra Midtøsten og inn i Afrika. Likevel, at DNAet til disse menneskene skal være plantet hos så mange ulike grupper afrikanere på grunn av innvandring var både nytt og overraskende for forsker David Reich ved Harvard University i USA. Han har ikke selv vært med på studien, men kommenterer funnene i nyhetsartikkelen til Science.
Til BBC forklarer Reich at han synes konklusjonen er interessant og at analysene virker gjennomtenkte, selv om han ikke blir helt overbevist før han har sett på dataene selv.
Referanser:
Marcos Gallego Llorente mfl: Ancient Ethiopian genome reveals extensive Eurasian admixture throughout the African continent. Science, 9. oktober 2015. DOI: 10.1126/science.aad2879. Sammendrag.
