Snekker Andersen har mange av de samme egenskapene som Jesus. Når vi sammenligner fortellingene om de to skikkelsene, blir de begge framstilt som ideologiske skikkelser med hjertevarme, solidaritet og nøysomhet. (Illustrasjon: Hans Normann Dahl / Gyldendal)
Snekker Andersen har mange av de samme egenskapene som Jesus. Når vi sammenligner fortellingene om de to skikkelsene, blir de begge framstilt som ideologiske skikkelser med hjertevarme, solidaritet og nøysomhet. (Illustrasjon: Hans Normann Dahl / Gyldendal)

Bakgrunn: Sammenlikner snekker Andersen med Jesus

De er begge snekkere, hjelpsomme og går til de som trenger det mest, ifølge høgskolelektor.

Publisert

– En god tekst blir aldri ferdiglest, og leseren kan stadig oppdage nye ting i løpet av en lang leserkarriere, sier høgskolelektor Eivind Karlsson ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han underviser ved barnehagelærerutdanningen.

I norskfaget analyserer han tekster sammen med studentene. Alf Prøysens fortelling om snekker Andersen og Julenissen er ikke noe unntak, og den knytter seg til flere historier, blant annet historien om Jesus.

Karlsson har ikke noen fasit på en tolkning, men han mener man alltid bør lese med et åpent sinn. Da kan man få noen overraskelser.

– Og når vi formidler for barn, er det spesielt viktig at vi tenker bredt, langsiktig og tar leserne på alvor.

Andersen er en kjent figur

Karlsson merker at alle har et forhold til Prøysens fortelling om snekker Andersen. De har sett den på TV eller kino, lest boka, opplevd den som teater, blitt lest for eller hørt den på radioen.

– Vi starter kanskje med å oppleve noen lag i fortellingen. Så kan vi reflektere videre over den når vi bli eldre. Jeg ønsker å utfordre studentene, sier Karlsson. 

Men ikke alle er interessert i å lese fortellingen om snekker Andersen med nye øyne og studere alle lagene.

– Noen ønsker faktisk å forbli i sin tolkning fra barneårene, forteller høgskolelektoren. Og det må være lov, mener han.

Ord med skaperkraft

I fortellingen om snekker Andersen sitter kona og ungene hjemme og knekker nøtter. De håper på filipine.

– Filipine-skikken handler om at et ord har skaperkraft, sier Karlsson.

– Når du sier ordet i det rette øyeblikk, får du ting til å skje og verden til å snus litt opp-ned. Snekkeren selv er nesten en trollmann, og i nissebarnas øyne utfører han de rene mirakler. Samtidig er han veldig nær og konkret. Dette kjenner vi igjen i evangeliene, som beskriver Jesus som både menneskelig og guddommelig. Budskapet hans favner begge deler: Himlenes rike er midt iblant dere.

– Snekker Andersen bytter plass og blir en stedfortreder for julenissen når de støter på hverandre med kjelkene sine. Et bytte skjer også i evangeliene. Jesus går inn som offer i menneskenes sted og blir en forsoner.

I et gult vindu ser et barn med et undrende blikk på adventstjernen, som er modellert etter betlehemsstjernen. Det er Hans Normann Dahls som har tegnet fortellingen om Snekker Andersen og Julenissen. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akserhus / Gyldendal)
I et gult vindu ser et barn med et undrende blikk på adventstjernen, som er modellert etter betlehemsstjernen. Det er Hans Normann Dahls som har tegnet fortellingen om Snekker Andersen og Julenissen. (Foto: Høgskolen i Oslo og Akserhus / Gyldendal)

Kristifikasjon av helgener

Helgenbiografier kalles hagiografier. Disse historiene ble gjenfortalt og utvidet og brukt i kirker og klostre til oppbygging og inspirasjon, og de kunne bli omredigert nokså fritt. I mange tilfeller skjer noe som kalles en kristifikasjon, der helgenens liv skildres mer og mer likt Jesu liv.

– Heltehistorier ser vi også andre steder. Che Guevara er faktisk en skikkelse der biografiene ser ut til å fremstille ham mer og mer som Kristus. Mot slutten av livet er han på vandring med en trofast flokk, men blir forrådt av en av dem og til slutt henrettet, slik det fremstilles.

Snekker Andersen og Julenissen er en oppdiktet fortelling, men Andersen er helt og en ideologisk skikkelse. Han har verdier som hjertevarme, solidaritet og nøysomhet.

Med Prøysens tilknytning til arbeiderbevegelsen er det nærliggende å lese Snekker Andersen som en sosialdemokratisk biografi, ifølge Karlson.

Fra Andersen til Andreas

Navnet Andersen er et vanlig navn på en vanlig mann som har et vanlig yrke.

Men Andreas er også et bibelsk navn, og det greske ordet ander betyr menneske. Andersen kan derfor direkte oversettes til «menneskesønn». Det er en av betegnelsene Jesus brukte om seg selv.

I tillegg var jo også Jesus snekker.

– Det er her man kan prøve å ha to tanker i hodet samtidig, sier Karlsson.

– Både Andersen og Jesus spør hva de kan gjøre for andre, og de bruker sine evner på sin spesielle måte. Leser man fortellingene i sammenheng, vil begge historier bidra til å informere hverandre.

Karlsson mener at har man lest om snekker Andersen, kan man forstå evangeliene på en ny måte og har man lest evangeliene, forstår man snekker Andersen på en annen måte.

Prøysens avvæpnende nærhet og evangelienes lange linjer møtes, og begge fortellinger blir dypere.

Høgskolelektor Eivind Karlsson mener en god tekst aldri blir ferdiglest, og leseren kan stadig oppdage nye ting i løpet av en lang leserkarriere. (Foto: HiOA)
Høgskolelektor Eivind Karlsson mener en god tekst aldri blir ferdiglest, og leseren kan stadig oppdage nye ting i løpet av en lang leserkarriere. (Foto: HiOA)

Lese med åpne øyne

Karlsson mener altså at Snekker Andersen og Julenissen ikke bare behøver å være barnlig juleglede i nisseskogen. Leserne kan faktisk lære mer om vår egen historie:

– Uten Jesus, ingen Sankt Nikolas, og uten Sankt Nikolas, ingen julenisse, og uten julenissen, ingen snekker Andersen. Vinterkos på hedmarksdialekt har dype røtter og kanskje kan man få øye på dem i selve historien også, hvis man tar seg tid til å undre seg litt, sier høgskolelektoren.

– Prøysen selv skrev også «Julekveldsvise», med den samme koblingen mellom hverdagsliv i bygde-Norge og underets mulighet.

Uten reinsdyr

Snekker Andersen får ingen enkel oppgave når han skal finne veien til julenissens hjem. Alt han får vite i fortellingen er «innover der og bortover sånn». Han må gå veien selv, og får ikke adressen.

– At tro er noe man til syvende og sist må finne ut av selv, er nok budskapet, sier Karlsson.

– Her har vi faktisk en julehistorie hvor vi slipper unna både jesusbarn og reinsdyr. I stedet får vi en nisse som opptrer i rollen som hjelper, som en helgen, eller som en Kristus-lignende skikkelse.

For eksempel virker ikke snekker Andersen redd for å bøye seg ned og gå til dem som trenger det mest, de som ingen andre ser. Eller de som ikke har en sleiv eller stokk og ikke noe å leke med.

Når det gjelder det å tro, har julenisseungene alltid drømt om å møte en ekte snekker, og de møter ham med tro og tillit fra første stund. Menneskebarna som får besøk av julenissen, regner derimot det hele som narrespill.

– Kanskje kan man lese historien som en slags lignelse. I stedet for «en mann gikk ut for å så» starter det med «en far gikk ut for å finne frem nissedrakten sin». Når det gjelder lignelser, må man tenke videre selv, og det kan jo være en fin ting, sier Karlsson.