Mange danske innsatte røyker hasj i cellene sine. Det er ulovlig, men fengselsbetjentene lar dem gjøre det.

Betjentene blir nemlig nødt til å tøye de strenge cannabisreglene for å få fengselshverdagen til å fungere, viser forskning som snart blir publisert.

– Mange innsatte har brukt cannabis i mange år, før de ble satt i fengsel. Ofte røyker de det for å takle personlige problemer. Hvis betjentene tar hasjen fra dem, blir de urolige, og det kan oppstå bråk. Det er ofte en form for selvmedisinering, sier antropolog Torsten Kolind fra Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus universitet.

Sammen med kolleger har han intervjuet 22 fengselsbetjenter, utført observasjoner i både lukkede og åpne fengsler og sendt ut spørreskjemaer til samtlige ansatte. Resultatene blir snart publisert i boken Cannabisforbrug. Intervention og marked i Danmark.

Undersøkelsen viser at fengselsbetjentene ikke alltid følger de offisielle reglene for cannabis. De straffer heller ikke alltid de innsatte i henhold til reglementet.

Tvert imot sier hele 78 prosent av alle betjenter at de bruker personlig dømmekraft og erfaring når de skal gripe inn mot innsattes hasjrøyking.

Har medfølelse

Hvis de innsatte drikker alkohol eller tar sentralstimulerende stoffer som amfetamin eller kokain, vet betjentene at det kan oppstå uro på gangene. Derfor slår de hardere ned på slike rusmidler.

Mange av betjentene har også forståelse for at de innsatte ikke uten videre kan gi slipp på et beroligende stoff, sier Torsten Kolind.

– Betjentene kjenner de innsatte godt, og hvis noen for eksempel ikke har fått besøk på lang tid, vet de det. Hvis de ser at en innsatt med slike personlige problemer sitter og røyker, så kan de forstå at han trenger det. Så sier de kanskje til ham at han skal lukke døren fordi det lukter hasj, sier Kolind.

Urinprøver, narkohunder, høyere gjerder, fengselsgårder med tak og kroppsvisiteringer er noen av de metodene man har brukt til å holde ulovlige stoffer ute av fengslene. Men cannabis slipper likevel inn.

Mer kontroll gir dårlig arbeidsmiljø

Fengselsbetjentene har ikke noe problem med at narkotikakontrollen er blitt skjerpet.

Mange betjenter har sagt til forskeren at det vil kreve enda mer kontroll for å stoppe de ulovlige stoffene.

De mener samtidig at det skader arbeidsmiljøet hvis de hele tiden må overvåke og straffe de innsatte.

– Mer kontroll vil skape fengsler hvor betjentene ikke ønsker å arbeide, sa de. Det vil være fengsler med mer vold og en ubehagelig stemning, sier Kolind.

De mener flere kontrolltiltak vil forverre betjentenes forhold til de innsatte. Og hvis de innsatte helt mister tilliten til de ansatte, blir det vanskeligere å forberede dem på et lovlydig liv utenfor murerne.

– Betjentene sa at det vil bli vanskeligere å rehabilitere de innsatte hvis de skal kontrolleres og straffes enda mer, sier Kolind.

Rammer svake fanger

Strenge narkotikaregler har også den ulempen at reglene særlig rammer de svakeste, påpeker Kolind.

– Fengsel er en tøff psykisk opplevelse. Særlig for de svakeste stoffmisbrukerne er det hardt å være i fengsel. De sterkeste innsatte utnytter de svakeste ved å tvinge dem til å oppbevare eller å smugle inn stoffet. På den måten er det de svakeste som blir straffet.

Straffen for å ha cannabis på seg i et dansk fengsel er som oftest at man mister permisjoner eller prøveløslatelse.

– Når man straffer de svakeste på den måten, forsterker man problemene, og det blir vanskeligere for dem å fungere uten å begå kriminalitet. Det er betjentene oppmerksomme på – og de er opptatt av rehabilitering, sier Kolind.

«Alle institusjoner bryter regler»

Det er ikke bare i fengslene de ansatte tøyer reglene. Det skjer overalt, for å få hverdagen til å fungere, poengterer Kolind.

– På alle institusjoner bruker man sin personlige dømmekraft når man implementerer regler. Hvis man ikke gjør det, kan hele organisasjonen lammes, sier han.

– Betjentene er pragmatiske for å få hverdagen til å fungere. Det er ikke et uttrykk for at betjentene ikke passer jobben sin, men ingen vil arbeide et sted hvor de hele tiden skal straffe og kontrollere, sier Kolind.

Nye betjenter blir sosialisert

Som på andre arbeidsplasser sørger de mer rutinerte fengselsbetjentene for at nye kolleger slapper litt av hvis de er for strenge.

– Hvis det kommer nye betjenter som gjør ting annerledes, blir de sosialisert. De gamle sier: Du skal ikke drive å kontrollere hele tiden. Det demper konfliktnivået.

– Hvis en nyansatt betjent derimot er for myk, utnytter de innsatte det. Det handler om å finne en balansegang, sier Kolind.

Hva slags fengsel vil vi ha?

Hvis man vil unngå amerikanske tilstander i fengslene, med overdrevet sikkerhet, må betjentene bruke en slags hverdagspragmatisme hvor de fortolker cannabisreglene slik at de passer til hverdagen, mener antropologen.

Han ser sin nye undersøkelse som et bidrag til debatten om institusjonene i Danmark.

– Hva er det slags institusjoner vi vil ha i samfunnet vårt? Vi har et humanistisk livssyn i Danmark, og vi betrakter fengselsinnsatte på lik fot med andre mennesker. Etter min mening vil for restriktive og kontrollerende fengsler harmonere dårlig med dette, sier Kolind.

Intervjuundersøkelsen hans er en del av et større forskningsprosjekt om hverdagens sosiale orden i danske fengsler.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.