Hasj gir kanskje ikke varige skader i hjernen likevel

Blir tenåringer virkelig dummere av hasj, eller er det sosiale forhold som gir lavere IQ?
11.4 2013 05:00


Hvis du røyker mye hasj før du fyller 20 år, kan intelligensen din få varige skader, konkluderte forskere etter å ha fulgt en hel generasjon fra den newzealandske byen Dunedin i nesten fire tiår.

Noen av dem røykte mye cannabis som tenåringer. De scoret i gjennomsnitt seks poeng lavere i intelligenstester da de var 38 år sammenlignet med da de var 13.

Senere har kritiske røster haglet over forskningsprosjektet. Fallet i IQ kan ha andre årsaker, mener de. 

– Metoden kan ikke skjelne mellom en kausal effekt av cannabis og en effekt som oppstår av andre grunner, har den norske samfunnsøkonomen Ole Røgeberg, fra Ragnar Frisch Sentre for Economic Research i Oslo, sagt til forskning.no.

Dette poenget tar Røgeberg opp i en artikkel i PNAS – det samme vitenskapelige tidsskriftet som opprinnelig publiserte de newzealandske forskernes resultater.

Men nå får Røgeberg sterkt kritikk av en dansk nevropsykolog.


Cannabisplante.

Lav IQ kom før hasjen

Testpersoner som røykte hasj som tenåringer, kan ha vokst opp under dårlige kår. Det har ikke den internasjonale forskergruppen tatt hensyn til, påpeker Røgeberg.

I sosialt belastede miljøer er det en fare for at barn ikke får stimulert intellektet. Testpersonene kan ha vært mindre intelligente enn gjennomsnittet allerede før de begynte på skolen, og altså før cannabisbruken, mener Røgeberg.

På skolen kan hjerneaktiviteten blitt stimulert. IQ-en kan dermed ha kommet opp på et normalt nivå da var 13.

Men da de sluttet på skolen og vendte tilbake til sitt vante miljø, kan intelligensen ha falt til det opprinnelige nivået, påpeker den norske samfunnsøkonomen.

– En del nyere forskning viser at IQ er litt som fysisk styrke: Hvis du er i et miljø hvor du blir utfordret til å tenke både abstrakt og teoretisk, så stiger IQ-en, sier han. 

Dårlige kår dreper små grå

Barna som vokste opp i fattige hjem med foreldre uten utdannelse, har ikke brukt sine små grå like mye som andre, antar Røgeberg.

Etter skolegangen har de vendt tilbake til intellektuelt uinspirerende miljøer. Det kan ha fått IQ-en til å falle igjen.

– De går kortere tid på skolen, diskuterer ideer i mindre grad, har dårligere og mindre krevende jobber, og det gjør at IQ-en må forventes å falle relativt til andre, sier Røgeberg til forskning.no.

Samfunnsøkonomen har brukt en avansert matematisk datamodell til å påvise sosiale faktorer.

Kritikken holder ikke

Den danske nevropsykologen Anders Gade godtar imidlertid ikke Røgebergs kritikk.

– Kritikken er basert på en vill antakelse som det ikke er noe belegg for, sier Gade.

Gade har studert både det opprinnelige Dunedin-studien og Ole Røgebergs kritiske analyse.

– Det er en sterk, men ikke særlig troverdig kritikk. Han antar at de som begynte å røyke hasj tidlig i livet, kom fra dårlige sosioøkonomiske forhold. Men slik var det ikke. Det var bare 23 prosent som kom fra lavinntektsfamilier, sier Gade.

Ingen er hellige

Ole Røgeberg er sjokkert over nevropsykologens skarpe kritikk. I en e-post til Videnskab.dk svarer han:

– Han (Anders Gade, red.) har åpenbart ikke lest hva jeg faktisk har skrevet», skriver Røgeberg og henviser til kronikken «Blir man dum av hasjbruk?», som sto i Dagbladet.

Om man blir dum av hasj eller ikke, kan ikke Røgeberg svare på, men han mener at analysene hans viser at undersøkelsen fra Dunedin kan ha en rekke mangler.

– Argumentasjon og bevis skal avgjøre uenighet – ikke status, berømthet, merittliste eller popularitet, påpeker han.

En av de beste undersøkelsene noensinne

Allerede for mer enn et halvt år siden, da forskerne bak Dunedin-undersøkelsen konkluderte med at hasj kan skade tenåringshjernen, fikk de ros fra Anders Gade for å være grundige. Og tross kritikken er han fremdeles begeistret for undersøkelsen.

– Undersøkelsen er gjennomført på en solid måte. Det var mitt inntrykk allerede da jeg startet å lese artikkelen. De har utført de analysene som er viktige. Røgeberg kritiserer en av de beste undersøkelsene som noensinne er gjennomført av dette emnet, sier Gade.

– Det er en av svært få undersøkelser hvor man har målt testpersoners IQ både før og etter at de begynte å røyke hasj, og det finnes ingen andre som er gjennomført så flott som denne, forsetter han.

Amerikanske forskere fra Duke University i USA var med på å gjennomføre den omstridte undersøkelsen. I forskning.no svarer de på Ole Røgebergs kritikk.

Tilbakeviser kritikk

Nordmannens kritikk er uberettiget, sier de amerikanske forskerne. Undersøkelsen tar allerede hensyn til at hjernene til sosialt dårlig stilte barn kan bli påvirket negativt av det miljøet de vokser opp i, skriver den amerikanske nevropsykologen Terrie Moffit til forskning.no.

«Når vi begrenser analysene våre til middelklassefamilier, forblir IQ-nedgangen uendret. Det antyder at nedgangen ikke bare skyldes sosioøkonomiske faktorer», skriver Moffitt.

Hvis utviklingen skyldes sosiale forhold, ville man kunne se det på resultatene, fortsetter den amerikanske nevropsykologen.

Bestemte deler av intelligensen blir nemlig mer påvirket av utdannelse og miljø enn andre.

«Men vi fant ingenting som tydet på det. Det styrker teorien vår», skriver Moffitt.

Den danske professoren Jørn Olsen, som Videnskab.dk har snakket med, er imidlertid enig med Ole Røgeberg i at de amerikanske forskerne kan ha vært litt for raskt ute med konklusjonene sine.

Folk lyger om hasjforbruk

En enkelt undersøkelse er ikke nok til å finne en sammenheng, mener Olsen, som er professor i epidemiologi på Aarhus universitet.

– Hvis man går nøye igjennom en slik undersøkelse, vil man finne en rekke punkter som kan kritiseres, og det er en stor sjanse for at en annen undersøkelse vil komme fram til en annen konklusjon, sier han.

Et problem er at testpersonene kanskje ikke har fortalt hele sannheten om hasjforbruket sitt, påpeker Olsen, som selv har vært med på å undersøke hvordan det påvirker et barns IQ at moren tok forskjellige former for medisiner eller drakk alkohol mens hun var gravid.

Det er helt normalt at folk lyver eller pynter litt på tallene når det gjelder rusmidler, forteller Olsen.

– Vi har også spurt testpersonene om slike ting, men vi har ikke så stor tillit til de svarene vi får. Vi vet at opplysninger om alkoholforbruk blir underrapportert, enten fordi folk lyver eller fordi de undervurderer forbruket sitt. Jeg vil tro at det samme gjelder for hasj, sier Olsen.

IQ kan ligge i genene

Et annet problem er at Dunedin-undersøkelsen bygger på data om en relativt liten gruppe mennesker. Jørn Olsen bruker selv data om 100 000 dansker når han skal finne ulike sammenhenger. Til sammenligning har Dunedin-forskerne bare fulgt 1073 personer.

– I tillegg er det ikke så mange av de 1073 personene som har røykt hasj før de fylte 20 år. Det gir en statistisk usikkerhet, sier Olsen.

Kanskje det slett ikke er hasj som har fått testpersonenes IQ til å falle, påpeker Olsen. Det kan være at de har arvet sin lave intelligens, sier han.

– Hvis forskerne hadde testet foreldrenes intelligens, kunne de ha testet dette, sier Olsen.

Olsen har tidligere gjennomført en undersøkelse, hvor det så ut til at barn scoret lavere enn sine jevnaldrende fordi moren hadde drukket under graviditeten.

Men da forskerne testet barnas foreldre, viste det seg at intelligensen deres også var relativt lav. Barna kan altså ha fått sin lave IQ med genene og ikke fordi moren deres har drukket mens hun var gravid.

Referanser:

PNAS 2012; Correlations between cannabis use and IQ change in the Dunedin cohort are consistent with confounding from socioeconomic status; doi: 10.1073/pnas.1215678110

PNAS 2012; Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife; 10.1073/pnas.1206820109

Skader hasjrøyking tenåringers intelligens? Debatten går på tvers av landegrenser. (Foto: Colourbox)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.