Det klassiske bildet av en hasjrøyker:

Litt sigen, i hippieklær, med et fåret smil rundt munnen og en vennlig innstilling til verden og menneskene rundt seg.

Bildet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til Nobelprisen. Og en ny studie fra New Zealand tilsier at det kan være helt berettiget.

Studien viser nemlig at ungdom som begynte å røyke cannabis tidlig i ungdomsåra, og fortsetter gjennom livet, har lavere IQ ved 38-årsalderen enn ved røykestart. Den sammenhengen gjelder selv om man kontrollerer for forskjeller i antall år med utdanning.

– Dette er en solid studie som til en viss grad bekrefter det vi tidligere har funnet i en rekke andre undersøkelser, sier Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Den går langt i å bekrefte at det er en positiv årsakssammenheng, at du blir dummere av å røyke heller enn at dumme folk begynner å ta seg en blås. Men vi kan ikke være helt sikker, og effekten er dessuten ganske liten, sier forskeren.

Seks IQ-poeng i forskjell

Litt over 1000 newzealandske deltagere har i studien blitt fulgt fra de ble født til de fylte 38 år. Det ble gjennomført nevropsykologiske tester, tester som undersøker forskjellige tankeferdigheter, da deltagerne var 13 år – altså før noen av dem begynte med narkotika – og så igjen ved fylte 38 år.

Cannabisbruk ble sjekket gjennom jevnlige intervjuer da deltagerne var 18, 21, 26, 32 og 38 år gamle.

• Les også på forskning.no: Hasj fører til trygd og fengsel

Testen viste at de som begynte å røyke tidlig, og som jevnlig røyka mye, hadde lavere IQ i den siste testrunden enn da undersøkelsene begynte.

Forskjellen var på seks IQ-poeng i gjennomsnitt.

De som røyka mest, var også de som hadde størst kognitiv svikt, og det å slutte å røyke var ikke nok til å rette opp igjen, viser studien.

Den er publisert i tidsskriftet PNAS.

Underrapportering betyr sterkere resultat

Denne studien, som de fleste andre, er ikke vanntett i sine konklusjoner. Forskerne kan blant annet ikke være helt sikre på at årsakssammenhengen går den veien de antar, at røyking gjør deg dummere. Det kan være en eller annen bakenforliggende faktor som forklarer både røykingen og IQ-tapet.

Dessuten er hasjbruken selvrapportert, og vi er ikke alltid helt ærlige når noen spør oss hvor mye ulovlige rusmidler vi har brukt.

Forskerne mener imidlertid resultatet fortsatt står ganske sterkt, fordi de har fulgt disse menneskene over så lang tid. Det betyr at de har gode tester fra tiden før noen begynte å ta seg ei bønne, og de har kunnet kontrollere for en hel rekke andre påvirkninger.

Dessuten, som de påpeker: Om noen deltagere i studien har røkt en hel masse og ikke har fortalt om det, ville det legge en demper på effekten forskerne har funnet. Det ville gjort de to gruppene, røykerne og ikke-røykerne, likere, fordi noen røykere gjemmer seg i feil gruppe.

De mener derfor resultatet står støtt.

• Les også: – Kulturen farligere enn helseeffektene

– Kan ikke kontrollere for alt

– Forskerne har sett en doseavhengig respons, altså en påvirkning som øker med økte doser, og selv om den ikke fjerner all tvil, så er sammenhengen ganske tydelig, kommenterer Jørgen Bramness.

Han forteller at det er gjort mye forskning de siste årene som ser på hvordan cannabis påvirker hjernen. Det store flertallet av dem peker i samme retning som denne studien, mot en negativ effekt.

– Men det er altså ikke slik at selv om man har kontrollert for skolegang og noen andre faktorer, at man har plukket opp alle de tingene som kan gi dårligere kognitive evner over tid, sier han.

Er det røyken, eller tiden brukt på å røyke?

Han kan se for seg én mulig forklaring på den registrerte IQ-forskjellen:

– Det kan tenkes at en så liten effekt som dette kan forklares med at de som røyker, har brukt tiden sin på nettopp det, i stedet for å for eksempel lese aviser eller stimulere hjernen på en annen måte. Det er en problemstilling vi rusforskere arbeider mye med. Er det selve rusmiddelet som er skadelig, eller er det tiden i rus, den tiden som ikke er brukt på andre ting? forklarer Bramnes.

– Men er ikke den forskjellen litt akademisk? Om hjernen tar skade eller om du lar hjernen ”ligge brakk”, så blir jo resultatet uansett det samme?

– Både ja og nei. Resultatet kan for så vidt bli det samme, men om det bare er snakk om en manglende utvikling fordi man har vært rusa, er det lettere å kompensere for enn om stoffet er giftig, sier han.  

– Jeg tror begge deler kan kompenseres for ved å slutte å røyke, men det er lettere dersom det kun er tiden i rus som er årsaken, og ikke en permanent nevrologisk skade på hjernen.

Forresten:

En britisk studie fra 2011 viste at smarte barn har større risiko for å begynne med narkotika senere i livet. Så kanskje ender røykerne opp som helt gjennomsnittlig smarte til slutt?

Kilde:

M.H. Meier m.fl. (2012) Persistent cannabis users show neuropsychological decline from childhood to midlife. PNAS, publisert på nett 28. august 2012 (les sammendrag)