På en cannabiskonferanse i regi av SIRUS Senter for rusforskning i Oslo denne måneden var tre eksperter invitert for å oppsummere hva slags farer og skader man utsetter seg selv for dersom man velger å bryte loven, og ta seg en joint.

Det feltet der forskerne fant den tydeligste sammenhengen mellom cannabis og skader var det sosiale: Kulturen knyttet til cannabis i Norge er ifølge Willy Pedersen, sosiolog ved Universitetet i Oslo, både sterk og skadelig.

– Det er fortsatt mye farligere å røyke hasj enn å drikke alkohol norske ungdommer, sa Pedersen i sitt foredrag.

Hasjbruk og annet cannabisinntak gjør det mye mer sannsynlig at du dukker opp som trygdemottaker eller fengselsfugl.

Kan lede inn i kriminalitet

– Det har vært vist at hasj er mindre knyttet til annen kriminalitet og vold enn andre typer narkotika, og marihuanamarkedet regnes for å være relativt lite voldelig. Men hasj er fortsatt farlig fordi kulturen rundt stoffet fortsatt har en helt overraskende sterk kraft, fortalte Pedersen.

Han er kjent som en aktiv debattant i cannabisdebatten, og har blant annet skrevet boken Cannabiskultur sammen med Sveinung Sandberg. Han kunne fortelle at cannabiskulturen faktisk er mer belastet enn tilhengerne av legalisering gjerne vil ha det til:

– Hasj kan lede inn i marginale identiteter og tilhørighet, og dessuten er stoffet ulovlig. Mange som røyker driver også med smådealing, å selge kalles ”å hjelpe”, og veves du inn i denne økonomien kan du få bindinger og rote deg inn i ganske store konsekvenser.

Pedersen og Sandberg intervjuet mennesker i fengsel i forbindelse med arbeidet med boka.

– Dealing av hasj hadde vært en vei inn i kriminaliteten for mange av dem, fortalte Pedersen.

Mer sannsynlig med trygd og siktelser

– Mekanismene er veldig komplekse, men vi så at det var langt mer sannsynlig at en som hadde brukt cannabis da han var 20 år ville få en siktelse mot seg i løpet av de neste syv årene, enn at en som ikke hadde røyket gjorde det, fortalte Pedersen.

Siktelsene gjaldt særlig for narkotikarelaterte forhold. En annen studie har vist det samme for sosialhjelp:

Det var mer sannsynlig at de med ukentlig bruk av cannabis det siste året ville motta sosialhjelp i løpet av de neste tre årene, enn at de som ikke røyket ville havne i NAV-systemet.

– Den risikoen var faktisk ekstremt mye høyere for cannabisbrukerne enn for de som ikke bruker hasj. Det er vanskelig å dokumentere hva som er årsak og virkning for slike ting, men min intuisjon er at det er noen spesielle og veldig sterke sosiale farer ved dette stoffet, sa Pedersen.

Vet mindre om medisinske farer

Sammenlignet med de sosiale konsekvensene for brukerne selv, kunne forskerne si lite om de medisinske og samfunnsmessige konsekvensene av å ta seg en blås.

Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo fortalte om medisinske og psykiske konsekvenser av cannabisbruk, mens Ingeborg Rossow fra SIRUS snakket om skader på tredjepart.

Det kan være bilister som møter hasjpåvirkede sjåfører front til front, fostre i mors røyklagte mage eller konsekvenser for helsevesenet og samfunnet for øvrig:

– Det kan ikke være tvil om at det er skadelige medisinske og psykiatriske konsekvenser av det å bruke cannabis. Men man må være litt forsiktig med hvordan man konkluderer for hvor omfattende og alvorlige disse sammenhengene er, sa Bramness.

40 infarkt i året

Blant de sterkest etablerte risikoene finner vi faren for hjerteinfarkt.

Når du røyker hasj eller marihuana, slår nemlig hjertet ditt fortere akkurat idet rusen setter inn. Og når hjertefrekvensen går opp, øker risikoen for at ting går galt.

– Blodtrykket går opp, og sannsynligheten for hjerteinfarkt og også hjerneslag øker på grunn av denne akutte effekten. Mot slutten av rusen skjer det motsatte, da får man lavere hjertefrekvens for å kompensere for starten av rusen, og da er det også større risiko for at man kan få hjerteinfarkt, fortalte Bramness.

– Det er anslått at kanskje så mange som 40 hjerteinfarkt per år i Norge kan tilskrives cannabisbruk.

Usikkerhet om kreft og schizofreni

For andre skader var bevismaterialet langt mer delt. Det gjelder blant annet for lungekreft og for psykiske skadevirkninger.

– Cannabisrøyk inneholder kreftfremkallende stoffer, og noen studier har funnet klart økt forekomst av lungekreft, også blant dem som ikke blander ut marihuanaen med tobakk. Én studie vist opptil åtte ganger større risiko enn blant folk som ikke røyker cannabis. Andre studier har ikke funnet noen økt risiko eller forekomst, fortalte Bramness.

– Det er gjort en god del veldig solid forskning på om cannabisrøyking kan gjøre deg schizofren. Blant annet har en 40 år lang svensk studie vist at det var en økt sjanse for at deltagerne som hadde røyket cannabis da de først ble undersøkt, senere kom til å utvikle schizofreni, forklarte han videre.

Men disse studiene har i ettertid blitt kritisert for mulige metodefeil.

– Det kan nemlig tenkes at det er en bakenforliggende faktor som gir opphave til både røykingen og schizofrenien, og det kan også hende at folk som blir schizofrene oftere røyker cannabis – såkalt omvendt årsakssammenheng, sa Bramness.

Bramnes fortalte at schizofreni er blant de mest arvelige lidelsene vi kjenner til. En undersøkelse i Australia fant ingen sammenheng mellom den enorme økningen i cannabisbruk fra 1960-tallet og utover, og forekomsten av schizofreni.

Tredjepartsskader større for alkohol enn hasj

Det samme gjelder tredjepartsskader – også her råder usikkerheten. Ta for eksempel trafikkskader som følge av cannabisbruk, sa Rossow til tilhørerne på Litteraturhuset:

– Det er ingen tvil om at cannabisbruk reduserer kjøreferdighetene, og det er også godt vist i en rekke studier at påvirkning øker risikoen for trafikkskader. Det gjelder særlig når det er tatt cannabis og alkohol samtidig.

– Men så spørsmålet: hvor stor andel av de trafikkskadde kan man tilskrive andres cannabisbruk? Det har jeg ikke sett noen tall på. En betydelig andel av skadde sjåfører med cannabis i blod eller urin tester dessuten positivt for andre rusmidler. Det gjelder først og fremst alkohol og bensodiazepiner, sa Rossow.

Det er et beroligende stoff, og finnes i blant annet Valium og Sobril.

– Jeg vil våge påstanden om at vår kunnskap om tredjepartsskader knyttet til cannabisbruk er relativt liten og fragmentert, sa Rossow, og la til:

– Ut ifra det vi kan se så langt på dette feltet, tror jeg at omfanget av tredjepartsskader antagelig er vesentlig mindre for cannabis enn for eksempel for alkohol.

Kan legalisering motvirke sosiale skader?

De sosiale skadene er altså tydelige – men dagens reguleringsregime er ifølge Pedersen ikke nødvendigvis det beste for å motvirke disse farene. I sin bok har han antydet at legalisering kanskje kan være den beste måten å få bukt med cannabisbruken.

Legalisering vil nemlig kunne gjøre cannabis teit:

– Jeg tror mye av den sterke appellen som cannabiskulturen har ville forsvunnet med en legalisering. Da vi arbeidet med boken spurte vi folk om de ikke ønsket å slippe unna det ulovlige, men folk var overraskende ambivalente, fortalte Pedersen.

– Ei jente fortalte at det i hvert fall ikke var aktuelt å kjøpe hasj på apoteket. “Å stå der i kø, mellom folk med høyt blodtrykk og på metadon, kanskje bak bestemora mi som skal kjøpe nikotinplaster? Nei takk”, sa hun. Hun mente det ville ta bort noe av sjarmen, sa Pedersen.

– Blir cannabis lovlig, forsvinner kanskje også den viktigste tiltrekningskraften dette stoffet har hatt, nemlig den symbolske og kulturelle tiltrekningen, avsluttet han.