Nordisk Samarbeidsråd for kriminologi (NSfK) ble stiftet i 1962. Rådet ble etablert av justisministerne i de nordiske landene Danmark, Finland, island, Norge og Sverige.
Målet med opprettelsen av NSfK er å fremme kriminologisk forskning innen de nordiske landene, og å gi råd til myndighetene i temaer relaterte til kriminologi.
Formannskapet går på omgang mellom de nordiske landene, og Norge har i perioden 2007-2009 hatt formannskapet med professor Per Ole Johansen som øverste leder.
Lena Roxell ved Stockholms universitet har forsket på fengsler, og om de skaper kriminelle nettverk.
Hun gjorde flere nye funn: At fengselsopphold ikke danner grobrunn for kriminelle nettverk, og at gjennomsnittlig tidsrom for tilbakefall til kriminalitet var 71 dager.
Myter om kriminelle nettverk
Roxell har sett spesielt på individer i fengsel som ble kategorisert som gjengmedlemmer. Disse brukte ikke fengselsoppholdet til å danne seg nye kriminelle nettverk.
Av de tidligere innsatte i Roxells materiale begikk kun to prosent kriminelle handlinger med tidligere medfanger etter at de slapp ut.
Særlig fremhever Roxell at individuelle faktorer som ulikhet i alder, kriminalitetstype og etnisitet hindrer innsatte i å skape nettverk. Dessuten spilte geografiske avstander inn og det at innsatte gikk tilbake til sine gamle nettverk som de hadde før soning.
- Det er en politisk og kriminologisk myte at personer som har sittet i fengsel danner seg nettverk under fengselsoppholdet, som de senere begår kriminelle handlinger med, sier Roxell.
Kjønnsforskjeller
En kjønnsfaktor spilte også inn når det gjaldt begrensninger for å danne kriminelle nettverk i etterkant av fengselsoppholdet.
- Kvinnelige innsatte hadde ikke kontakt med hverandre etter at de slapp ut fra fengsel overhodet, forteller Roxell.
Det at kvinner er i mindretall i kriminelle miljøer, mener Roxell også er utslagsgivende for at kvinner heller går tilbake til sine mannlige bekjente, i det kriminelle nettverket, etter soning.
De kvinnelige innsatte falt tilbake til kriminalitet før mennene.
Roxell forklarer dette med at kvinner som dømmes til fengsstraff er en enda mer stigmatisert gruppe enn menn i samme situasjon, og derfor har vanskeligere for å tilpasse seg livet utenfor murene.
71 dager i gjennomsnitt
Det er et velkjent faktum at det er vanlig med tilbakefall etter fengselsopphold. I den svenske kriminalstatistikken kan man lese hvor stor andel som faller tilbake tre år etter endt soningsopphold.
63 prosent av de som var dømt for kriminelle handlinger i år 2001 hadde falt tilbake etter tre år. Derimot har det tidligere ikke vært forsket på antall dager det tar før tilbakefall.
- At 71 dager er gjennomsnittet var veldig overraskende. Jeg hadde trodd det tok langt flere dager før tilbakefall.
- Tilbakefallsprosenten er på 73 prosent, innen tidsrommet 2 år og 3 mnd etter løslatelse, i min forskning. Noe som også er veldig høyt. Særlig med tanke på at et av flere formål med soning er rehabilitering, sier Roxell.
Annonse
Register over mistenkte
Roxell baserer sine funn på statistikk over nyutslupne innsatte, i tillegg til det svenske registeret og statistikk over mistenkte.
Fordelene ved å benytte registre over mistenkte er, ifølge Roxell, at tidspunkt for kriminell gjerning kan undersøkes, i stedet for tidspunkt for dom. Tidspunktet mellom begått kriminell handling og domfellelse varierer og kan i flere tilfeller være lang.
Ulempen er selvfølgelig at personene kun er mistenkte for kriminelle handlinger, og at det dessverre ikke er mulig å finne ut av om de ble dømt eller ikke.
Det er ikke mulig å sammenligne registrene for mistenkte og fengselsdømte, ettersom det ikke eksisterer en kobling mellom disse to registrene.
Det er ingen felles identifikasjonsfaktor som avslører mistenkte eller straffedes identitet.
Mørketall
73 prosent av de tidligere innsatte blir altså mistenkt igjen for kriminalitet innen to år og tre måneder etter at de slapp ut.
- Disse tallene er høye med tanke på at langt fra alle kriminelle handlinger oppdages. Mørketallene er store, sier Roxell.
Hun skal nå se videre på internasjonale studier om antall dager for gjennomsnittelig tilbakefall hos tidligere straffedømte, for å kunne se hvordan svenske forhold er i forhold til andre land.
Roxell ser også et betydelig potensiale i å gjøre en oppfølgingsundersøkelse etter ti år, for å se den videre utviklingen av hva som skjer innen den svenske kriminalomsorgen.
Nordisk Samarbeidsråd for kriminologi (NSfK) har tatt initiativ til at Roxell skal få fortsette sin banebrytende forskning om tilbakefall hos tidligere straffedømte.
