Stikker forsvarsadvokater kjepper i hjulene for klientens eksistensielle behov for oppgjør? Fengselsprest spør forsvarerne om de er i stand til å fange opp klientens behov for å tilstå.
Fengselsliv og menneskeverd. Tekster og skyld og sorg, soning og forsoning.
(Verbum forlag)
Samfunnet strever med et dilemma i grenselandet mellom de juridiske aspektene og de menneskelig-eksistensielle sidene i forsvaret av klienten, mener fengselsprest Harald Bekken.
Han peker på etiske dilemmaer der samfunnet kommer til kort, spesielt overfor den kriminelle. Systemet legger til rette for et godt forsvar, men hva med sannheten?
Kjepper i hjulene
Bekken utfordrer derfor forsvarsadvokatene. Er de i stand til å fange opp de tilfeller der klienten har behov for å tilstå ut fra et dypereliggende, menneskelig behov?
- Stikker forsvarerne kjepper i hjulene for det eksistensielle behovet for oppgjør? spør Bekken.
Gjennom samtaler med kriminelle har han erfart at mennesker som har begått kriminelle handlinger ikke får komme fram med sannheten.
Bekken løfter frem de menneskelige sidene i systemet og holder frem behovet for å forsone seg med det livet de har levd, og at ingen har rett til å frata den enkelte retten til å oppleve forsoning og tilgivelse.
Retten til et verdig avhør
Bekken er redaktør for boken Fengselsliv og menneskeverd. Boken har bidrag blant annet fra innsatte og fengselsprester, som på ulike måter belyser temaene skyld, forsoning og tilgivelse.
- Jeg er ikke bare handlingene mine, skriver innsatt i Oslo fengsel Mads Wibe-Lund.
Han viser anger og innrømmer skyld for sine handlinger, men søker forklaring og retning på tankene han har like før et viktig avhør.
– Det strider imot hver eneste nerve i kroppen å tilstå. Hvem sender vel seg selv frivillig i fengsel?
Han beskriver ønsket om å vinne kampen mellom politi og røver. Likevel vedkjenner han sitt innerste ønske om å bli møtt med respekt, noe som starter en positiv tankesekvens i retning av et bedret selvbilde og bedre framtidsutsikter.
Menneskeverd
Forsker og politi Asbjørn Rachlew beskriver forhøret som en maktkamp mellom den skakkjørte og politiet.
Hvor forhørers mål i lange tider har vært å fremprovosere tilståelser, tok han opp kampen for menneskeverdet og etablerte nye avhørsmetoder i politiet.
Nå bekrefter også forskning at respekt for menneskeverdet skaper en bedre samtale med den kriminelle, og den gir rom for en sann samtale som resulterer i flere erkjennelser.
Annonse
– Det å fjerne de vante rammene ved et avhør og vise menneskeverd overfor hverandre er jo en god start. Vi havner da på et annet nivå, og så får dommeren avgjøre skyld eller ei, skriver Mads Wibe-Lund som selv ble avhørt av Rachlew.
Viktig bidrag til norsk teologi
MF-professor Jan-Olav Henriksen har også bidratt i boken Fengselsliv og menneskeverd. Han mener at bidragsyterne har klart å henge teologien på livet, og at de på ulikt vis gir språk til temaet forsoning.
- Dette er et viktig bidrag til norsk teologi og filosofi. Boken løfter frem en teologisk refleksjon fra både innsatte og erfarne fengselsprester, sier han.
Men hvordan er det mulig å komme videre i livet, etter å ha begått brutale handlinger?
Henriksen forklarer at forutsetningen for å vokse er å akseptere det du har gjort.
- Først da kan du komme ut av forsteningen. Da kan man forsone seg med seg selv, og andre. Den som nekter, bidrar til det uforsonte, sier Henriksen.