At det er lav moral som ligger bak kriminelle handlinger, tilbakevises i en studie gjort av atferdsforskere ved Norges Handelshøyskole.

Forskerne ønsket å finne ut om kriminelles moralske motivasjon skiller seg fra vanlige folks moralske vurderinger.

Studien av innsatte på Bjørgvin Kretsfengsel startet for fire-fem år siden.

Første del av prosjektet besto av eksperimenter der innsatte deltok i diktatorspillet – et klassisk økonomisk eksperiment der deltakerne blir bedt om å dele en sum penger med en annen deltaker.

Metoden gjør situasjonen lik for alle, og de vet ikke hvem de deler med. Derfor kan forskerne observere om folks adferd er drevet av et grunnleggende moralsk motiv om å dele.

Ingen forskjeller

For å kunne sammenlikne fanger med lovlydige, gjennomførte de et tilsvarende eksperiment med deltakere rekruttert fra befolkningen generelt.

Alle skulle dele penger innad i hver sin gruppe.

– Til vår overraskelse fant vi absolutt ingen forskjeller. Fangene var like uegennyttige som vanlige mennesker. Etter hvert så vi at resultatet kunne skyldes en såkalt in group-effekt.

– Fanger er en sosial knyttet gruppe, og fanger bryr seg om fanger. Det var interessant i seg selv, men opplagt en svakhet i måten vi hadde gjort det på, sier professor Bertil Tungodden.

Dele mellom kriminelle og lovlydige

Forskerne ventet et års tid og gjennomførte eksperimentet med en ny gruppe fanger.

Denne gang skulle ikke fangene dele med andre fanger, men med vanlige folk. Og gruppen utenfor fengselet skulle dele med fangene.

– Vi sammenliknet resultatene, og overraskende nok fikk vi akkurat samme resultatene. Fanger var akkurat like moralsk motiverte i denne type situasjon som vanlige folk.

Som tredje ledd i studien, kjørte forskerne et moralsk delingseksperiment i Danmark med cirka 2000 deltakere, som gjennomførte eksperimentet på internett hjemme hos seg selv.

Med tilgang til kriminaldata, var det mulig å få vite hvem av deltakerne som hadde rulleblad.

Tungodden og kollegene kunne nå sammenlikne lovlydige med straffedømte, og denne gang var de kriminelle utenfor fengselet og ble ikke påvirket av situasjonen eller tanken om å oppføre seg på en korrekt måte.

– Vi fikk akkurat det samme funnet. Det var ingen forskjell mellom gruppene, sier Tungodden.

Livssituasjon

For forskerne var gruppen med fanger verdifull å studere fordi kriminelle bryter sosiale normer, og de gjør ting som folk flest oppfatter som umoralsk.

– Vi ønsket å forstå hva det er som motiverer denne gruppen. Vi kjenner ikke til at noen har studert moralsk motivasjon hos fanger. Er det det da riktig å påstå kriminelle kjennetegnes av å ha en svakere moralsk motivasjon enn andre, spør Tungodden.

Han mener det heller handler om hvilken situasjon i livet man befinner seg. 

– De gjør umoralske ting, vi gjør ikke umoralske ting, men de er i en helt annen livssituasjon enn oss.

– En kan også tenke seg at kriminelle i større grad har utfordringer knyttet til selvkontroll, og at det er en forklaringsfaktor i diskusjonen om moralske valg, sier Tungodden.

Selvkontroll

Å bli kriminell handler mer om mangel på kontroll over sin egen situasjon, enn at de har lavere moral enn andre mennesker, mener NHH-forskere.

Manglende selvkontroll ser ut til å være et grunnleggende problem også på mange andre viktige områder, mener de, som for eksempel forbruk, livsstil eller utdanning.

For kriminelle – som har større utfordringer og er i helt andre livssituasjoner enn vanlige folk – kan dårlig selvkontroll være den avgjørende faktoren bak kriminell atferd, ikke lav moral.

– Dette er noe vi har lyst å gå videre på. Mye av kriminaliteten skjer i affekt, i rus og i sinne. Det høres intuitivt riktig ut, men la oss få bevis for det.

– Det vi vurderer nå, er å gjøre eksperimentelle studier for å se hvordan selvkontroll spiller inn i på kriminelles valg, sier Tungodden.

Tillit til samfunnet

Som en del av fangestudien, har forskerne spurt kriminelle og vanlige folk om de har tillit til andre mennesker i samfunnet.

Dette, mener de, kan knyttes an til diskusjoner om reintegrering og arbeidsliv.

– Fanger sier at de har veldig liten grad av tillit til andre, mens vanlig folk svare at de har ganske høy grad av tillit. Ut fra svarene kunne en anta at fanger generelt har liten tillit til samfunnet, men dette stemmer ikke med resultatene fra eksperimentene, sier Tungodden.

Forskerne kjørte et tillitspill som tester om deltakerne, fanger og vanlige folk, stoler på hverandre når de i spillet sender penger mellom seg.

– Da ser det helt annerledes ut. Det er absolutt ingen forskjell på graden av tillit til den andre part. Her har vi et slående funn som viser betydning av å gjøre eksperimenter, avslutter Tungodden.

Referanse:

Birkeland m.fl: Immoral criminals? An experimental study of social preferences among prisoners, NHH Discussion Papers; 15/2011.