Det er viktig å avsløre økonomisk kriminalitet generelt og hvitsnippkriminalitet spesielt.
Dette er kriminalitet som kjennetegnes ved at den ikke bare rammer enkeltindivider i samfunnet, men også økonomiske og ideelle samfunnsinteresser og virksomheter i både privat og offentlig sektor.
Økokrim skriver på sine nettsider at de ordinære individuelle motiver for å anmelde kriminalitet ofte ikke er til stede ved økonomisk kriminalitet. Det gjør det vanskeligere å avdekke forbrytelsen.
Sakene er som regel kompliserte og mangler gjerne ytre kjennetegn som personskade eller materiell skade som klart viser at det handler om lovbrudd.
På sporet av hvitsnippene
Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en undersøkelse der han har kartlagt omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge ved en systematisk gjennomgang av avisene Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten gjennom et kalenderår.
Ifølge Gottschalk er hvitsnippforbrytere personer som begår økonomisk kriminalitet i kraft av sin stilling, posisjon, kompetanse, ressurser, nettverk, tillit, innflytelse og makt.
– Hvitsnippforbrytere er kjente personer som havner i medias søkelys når de blir avslørt, fremholder BI-professoren. Han mener derfor mediene er en relevant kilde på dette feltet.
102 saker på 1 år
Petter Gottschalk har i sin studie identifisert til sammen 102 navngitte norske hvitsnippforbrytere, som er dømt i 59 rettsaker. Det er 6 kvinner og 96 menn.
Gjennomsnittsalderen er 45 år når kriminaliteten blir begått, og 51 år når de blir dømt. Norske hvitsnippforbrytere ble, i perioden studien dekker, idømt en gjennomsnittlig fengselsstraff er 2,56 år.
Trond Kristoffersen i det famøse selskapet Finance Credit topper listen med sin fengselsstraff på 9 år.
1 av 5 avsløres av journalister
Journalister avslørte 19 hvitsnippforbrytere av de 102 identifiserte hvitsnippforbryterne. Det betyr at pressens representanter avslørte nesten én av fem hvitsnipper. Journalistene er den gruppen som avslører desidert flest hvitsnippforbrytere.
Deretter følger de som er har vært offer for forbrytelsen som avslørte 14 av gjerningspersonene studien omfatter . På tredjeplass kommer bobestyrere etter konkurs, som bidro til å avsløre 10 hvitsnippforbrytere.
På fjerdeplass finner vi misfornøyde koner, bankmeldinger, Skatteetaten, ansatte og Fylkesskattekontoret som hver avslørte 6 hvitsnippforbrytere. Oslo Børs avslørte 4 hvitsnippforbrytere, internkontroll avslørte 2, mens politiet avslørte 2.
Hvor var revisor?
Annonse
Det er bare 1 av 102 hvitsnippforbrytere som er avslørt av ekstern revisor.
– Det er tankevekkende at 5 av 102 dømte hvitsnippforbrytere er eksterne revisorer, mens bare 1 av 102 hvitsnippforbryterne ble avdekket av ekstern revisjon, fremholder Petter Gottschalk.
Varslere når ikke opp som en egen kategori i Petter Gottschalks studie.
– Sannsynligvis kan flere av sakene som blir avslørt av journalister, defineres som varslingssaker, kommentarer han.
– Men journalister mottar trolig så mange ubegrunnede tips at det ligger en oppgave for dem i det å avsløre de faktiske forbrytelsene.