Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Fire forskere oppsummerer ett år med krig i Ukraina: – Jeg hadde ikke forventet en så varm mottakelse av ukrainske flyktninger i Europa. Jeg er imponert
– Dette året har vært en tragedie for meg, min familie og alle ukrainere. Samtidig har engasjementet i Europa og Vesten imponert meg, sier forsker Maryna Povitkina. Hun er fra Ukraina og jobber ved Universitetet i Oslo.
Fredag 24. februar markeres ettårsdagen for Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Europa er ikke lenger det samme og framtiden uviss.
Mange forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har fulgt krigen tett, både som fagpersoner og forskere på internasjonale spørsmål, krig, konflikt og demokrati. Flere har også tette bånd til Ukraina.
Vi har snakket med fire samfunnsforskere som har fulgt krigen tett siden den startet for ett år siden.
En kvinne får trøst av en hjelpearbeider foran en bygning som ble ødelagt av russerne i Kryvyi Rih i Ukraina i desember 2022.(Foto: Evgeniy Maloletka/ AP/NTB/ Scanpix)
Maryna Povitikina: – Mine foreldre var der mens det pågikk. Mine venner har måttet kjempe eller flykte
Førsteamanuensis Maryna Povitikina ved Institutt for statsvitenskap er overrasket over responsen i Europa og over all hjelpen Ukraina og ukrainere har fått.
Gitt reaksjonene på den russiske invasjonen av Krym i 2014 hadde hun ikke forventet en så sterk støtte nå.
Ukrainske Maryna Povitikina forteller at hun som forsker har hatt problemer med å konsentrere seg om arbeidet sitt.(Foto: Tron Trondal / UiO)
– Jeg hadde heller ikke forventet en så varm mottakelse av ukrainske flyktninger i Europa. Jeg er imponert, særlig over måten Polen har tatt imot et så stort antall flyktninger på. Jeg er også glad for at så mange internasjonale selskaper var raske til å trekke seg ut av Russland. Dette ga ringvirkninger i form av kraftige politisk reaksjoner i Europa.
Povitikina mener dette året har vært en tragedie.
– Jeg kommer fra et område i Ukraina som ble bombet i mars. Mine foreldre var der mens det pågikk. Mine venner har måttet kjempe eller flykte. Når en slik tragedie kommer så tett på, klarer du nesten ikke å tenke på noe annet, sier hun.
Hun forteller at hun som forsker, har hatt problemer med å konsentrere seg om arbeidet sitt.
– Jeg forsker på klima- og miljøpolitikk. Det er ekstremt viktig, men med krigen som pågår, har jeg hatt vanskelig for å tenke på noe annet enn den og alle som er rammet.
Povitikina tror slutten på denne krigen er at Russland trekker seg ut av Ukraina til dit grensene var i 2014.
– Dette kan skje på flere måter. For eksempel ved at Ukraina jager troppene ut eller at Russland selv trekker seg. Ukraina må mest sannsynlig få hjelp av Europa og Vesten for å få slutt på krigen, sier hun.
Janne Haaland Matlary: – Den vestlige koalisjonen er nok mye skjørere enn den ser ut til
Professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitenskap synes den største overraskelsen det foregående året, har vært at Vesten responderte på angrepet med våpenhjelp. Og at det ble en så stor koalisjon.
– Den største overraskelsen det foregående året, har vært at Vesten responderte på angrepet med våpenhjelp, sier Janne Haaland Matlary.(Foto: Privat)
– Men dette skyldes jo et veldig tydelig amerikansk lederskap. Så koalisjonen er nok mye skjørere enn den ser ut til, sier hun.
Matlary påpeker at vi ikke har hatt en stor konvensjonell stat-til-stat-krig i Europa på lang tid. Faktisk ikke i hele verden.
– At det skjer i nabolaget vårt, gjør det spesielt farlig og risikabelt for Europa, sier hun.
Annonse
Hun sier at hovednormen i internasjonal politikk gjelder, nemlig suvereniteten. Dette handler om FN-pakten. Denne krigen involverer ikke bare sikkerhetspolitikk, men også FN-pakten.
– Og det er grunnen til at vi tar krigen så alvorlig, spesielt i Vesten.
Når krigen vil slutte, er et spørsmål som ingen kan svare på, ifølge Matlary. Hun viser til at det kriges på begge sider for å skape en best mulig posisjon i en fremtidig forhandling.
– Jeg kan tenke meg at det blir et kompromiss etter hvert, men det vil ta tid. Denne krigen kan fortsette i alle fall dette året og langt inn i neste.
Carl Henrik Knutsen: – En løsning ligger i at Russland taper kraftig på slagmarken
Det som har overrasket professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap mest, er motstandsdyktigheten til Ukraina. At de har klart å kjempe på den måten de har gjort, mot den store russiske militærmaskinen.
– Det er trist å være vitne til et angrep på et demokrati fra et autoritært regime: Russland mot Ukraina, sier Carl Henrik Knutsen.(Foto: UiO)
– I tillegg har jeg blitt overrasket over hvordan europeiske og vestlige demokratier har funnet sammen og klart å koordinere et svar på den russiske invasjonen, sier han.
Som forsker på demokrati, har Knutsen opplevd dette året litt blandet.
– Det er trist å være vitne til et angrep på et demokrati fra et autoritært regime: Russland mot Ukraina, sier han.
Samtidig synes han oppmerksomheten om demokratiets kår, og viktigheten av demokrati i verden, aldri har vært større.
– Det er mange som bryr seg om dette viktige temaet. Som forsker er det godt å se.
Knutsen tror det er vanskelig å få til noen løsning hvis det ikke skjer veldig mye militært.
Annonse
– En løsning ligger i at Russland taper kraftig på slagmarken. En annen løsning kan ligge i at det skjer ting innenrikspolitisk. Det kan for eksempel være at man får press på et regimeskifte i Russland, og at man får nye politiske aktører enn Putin. Da kan det fort bli endring.
Michael Gentile: – Vi har utviklet et mye tettere forhold. Vi har blitt venner for livet
Siden den russiske invasjonen for ett år siden har Michael Gentile ved Institutt for sosiologi og samfunngeografi vært mest overrasket over engasjementet han har sett hos en del forskere.
– De har gjort alt de kan for å hjelpe forskere i Ukraina, sier han.
Michael Gentile opplevd at yrkeslivet har blitt sammenflettet med privatlivet på en måte han ikke tidligere hadde kunne forestille seg.(Foto: Eirik Bryhn Jacobsen / UiO)
– I tillegg er jeg imponert over den generelle støtten til Ukraina og ukrainerne i deres kamp mot Russlands aggresjon.
Som forsker har Gentile opplevd at yrkeslivet har blitt sammenflettet med privatlivet på en måte han ikke tidligere hadde kunne forestille seg.
– Det er ikke nok med at jeg har Ukraina i hodet hele tiden ved matbordet, på jobben, når jeg prater med barna mine. Jeg har mange kollegaer i Ukraina som jeg har jobbet med i mange år.
I løpet av det siste året har han besøkt dem mange ganger. Blant annet ved den ukrainsk-polske og den slovakiske grensen.
– Det er mennesker som ikke lenger bare er kolleger. Vi har utviklet et mye tettere forhold. Vi har blitt venner for livet.
Gentile tror ikke løsningen på krigen ligger i nær framtid, men at den egentlig er ganske enkel.
– Russland må bort fra det ukrainske territoriet. På sikt innebærer dette også at Russland kommer til å miste all sin innflytelse på ukrainsk politikk.
