Motbeviser myter om vannkriger

Påstanden om at vann skaper krig, stemmer ikke, mener forsker. Nabolands maktforhold og beliggenhet i forhold til hverandre spiller en større rolle enn vann i konfliktene.

Mekong-elven i Vietnam. Det flytende markedet i Can Tho. Vietnam ligger nederst i elveleiet, mens storebror Kina ligger øverst. (Foto: Wikimedia Commons)
Mekong-elven i Vietnam. Det flytende markedet i Can Tho. Vietnam ligger nederst i elveleiet, mens storebror Kina ligger øverst. (Foto: Wikimedia Commons)

Bakgrunn:

Marit Brochmann disputerte nylig for doktorgraden ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Bridge over Troubled Water. Interaction in International River Basins».

I sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo har Marit Brochmann studert blant annet i hvilken grad to land som deler en elv har økt sjanse for konflikt.

– I tidligere forskning har man gjerne antatt at det å dele en elv gir økt risiko for konflikt. Jeg viser i min studie at det er så godt som umulig å skille effekten av å dele en elv fra en generell naboskapseffekt fordi så godt som alle nabostater deler et vassdrag.

– Med andre ord: Det kan likeså godt være naboskapet i seg selv som uenighet om vann som skaper konflikt, sier hun.

Selv om påstanden om at vann skaper konflikt har vært en gjenganger i konfliktstudier og i offentlig debatt, har den ifølge Brochmann i svært begrenset grad blitt testet. Brochmanns avhandling er en av de mest omfattende studiene som hittil er gjort av sammenhengen mellom delte elver og risiko for konflikt.

Hun har studert samtlige av verdens land som deler en elv eller et vassdrag og sett på utviklingen over tid fra starten av 1900-tallet til i dag.

– På generelt grunnlag er det ikke slik at kun det å dele en elv øker sannsynligheten for konflikt, sier hun.

Skjeve maktforhold

Brochmann understreker imidlertid at det blant stater som deler elver, kan være spesielle forhold som bidrar til å øke risikoen for konflikt, som for eksempel at ressursen er skjevt fordelt og tilgangen knapp.

– Vann er en ressurs som er livsnødvendig for alle mennesker. Det gjør vann til et svært ømtålig tema som helt klart har konfliktpotensial, sier hun.

Brochmann forteller at vann særlig synes å kunne bidra til konflikt i de tilfellene hvor spørsmål om fordeling av vannressurser overlapper med andre konfliktfaktorer, slik som for eksempel skjeve maktforhold.

Fordel å ligge øverst

– Studiene mine viser for eksempel at det er langt større sannsynlighet for at det skal bli konflikt om elver og vassdrag dersom statene som holder til øverst i vassdraget, også er den mektigste staten, sier hun.

Et annet interessant funn i Brochmanns studier er at grenser som går langs elver, ikke er spesielt preget av konflikter. Generelt ser det ut til at demografi er mye viktigere enn geografi i grenseområdene.

– Det ser faktisk ut til at slike grenser langs elver jevnt over oppfattes som mer veletablerte enn grenser som går over land og vi ser sjelden at stater har konflikter over grenseelver, sier hun.

Viktig med gode vannavtaler

Marit Brochmann. (Foto: Annica Thomsson)
Marit Brochmann. (Foto: Annica Thomsson)

Ettersom Brochmann har studert flere tidsperioder, har hun også hatt mulighet til å se på utviklingen over tid og på hva som skjer etter en konflikt.

– Funnene mine tyder på at land som har vært i konflikt har bedre vannsamarbeid i etterkant av konflikten. Det jo ikke spesielt overraskende, men min studie er av de første som viser at det faktisk er slik, sier hun.

Brochmann understreker imidlertid at vannavtaler i etterkant av en konflikt ikke er et hinder for at nye vannkonflikter skal blusse opp.

– Vi har ingen garanti for at det ikke vil bli et økt konfliktnivå om vann i fremtiden. Med klimaendringene kan det bli enda mer oppmerksomhet om vann, og vann er et tema det er lett å lage politikk ut av.

– Dersom det er slik at gode vannavtaler kan redusere sjansen for en fremtidig konflikt, bør det jobbes aktivt med å utarbeide slike. En bør også være nøye med hvordan de settes ut i livet og følges opp, sier hun.

Kunnskap om vannkriger gir fred

Brochmann mener at studiene hun har gjort kan legge grunnlaget for videre studier av sammenhengen mellom vann og konflikt.

– Det bør blant annet gjennomføres casestudier for å få en dypere forståelse av hva som kan forårsake konflikter om vann. Også for konfliktstudier generelt, kan disse funnene ha betydning.

– Funnene mine viser at vi trolig bør se på et større helhetsbilde når vi skal forstå konflikt. Det kan bety at vi bør utvikle nye mål for konfliktforståelse, sier hun. 

Også politisk vil funnene hennes kunne ha betydning, mener Brochmann.

– Dette kan for eksempel ha betydning for fremforhandling av vannavtaler. Blant annet kan det være at man bør se på flere faktorer for å finne varige løsninger.

– Kun ved å se alle de ulike konfliktfaktorene i sammenheng, vil vi kunne forstå hvordan konflikt oppstår og med det finne gode metoder for å løse og å forebygge konflikt, sier hun.

Referanser:

Brochmann: Signing River Treaties – Does It Improve River Cooperation? International Interactions, Volume 38, Number 2, 1 April 2012 , pp. 141-163(23), doi: 10.1080/03050629.2012.657575.

Brochmann & Hensel 2011: The Effectiveness of Negotiations over International River Claims, International Studies Quarterly, Volume 55, Issue 3, pages 859–882, September 2011, doi: 10.1111/j.1468-2478.2011.00670.x.

Brochmann, Rød & Gleditsch: International Borders and Conflict Revisited, Conflict Management and Peace Science, April 2012 vol. 29 no. 2 170-194, doi: 10.1177/0738894211433164.

Brochmann & Hensel: Peaceful Management of International River Claims, International Negotiation, Volume 14, Issue 2, pages 393 – 418, doi: 10.1163/157180609X432879.

Powered by Labrador CMS