Hvordan påvirker innvandring synet på velferdsstaten? Et eksperiment utført av norske samfunnsforskere sammen med Forsvaret gir oss nå flere svar. Personene på bildet deltok ikke i studien. (Illustrasjonsfoto: Jakob Østheim / Forsvaret)
Endret soldatene mening da de fikk personlig kontakt med minoriteter?
På ett område fikk soldatene fra majoritetsbefolkningen en annen oppfatning. På andre områder fortsatte de å mene det samme.
Forsvaret er en sterkt integrerende organisasjon. Her blir ulike grupper tvunget til å bo, leve og arbeide tett sammen.
Det mener forskere gjør Forsvaret til et særlig egnet sted for å gjennomføre eksperimenter som går på holdninger til innvandring og integrering.
Det har allerede vært forsket dette, både i Norge og internasjonalt. Konklusjonen har gjerne vært at mennesker i majoritetsbefolkningen som selv blir eksponert for innvandrere, etter hvert får et mer positivt syn på innvandrerne og på deling av velferdsgodene.
Men denne forskningen har stort sett vært basert på spørreundersøkelser. Da har mange en tendens til å svare «riktig».
Det har altså manglet gode eksperimenter på personer over tid. Nå har et forskningsprosjekt for første gang i Norge utført nettopp et slikt eksperiment. Det ble gjort i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt.
Arbeidsmoral og velferdsgoder
– Vi fant at de etnisk norske soldatene som bodde sammen med soldater med innvandrerbakgrunn, endret syn på innvandreres arbeidsetikk, forteller Henning Finseraas.
– De ble klart mer tilbøyelige til å mene at innvandrere generelt jobber like hardt som nordmenn, forteller forskeren ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) som nå har skrevet en forskningsartikkel om denne studien sammen med Andreas Kotsadam ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo.
Men forskerne fant ikke at det å være sammen med innvandrere, førte til at de etnisk norske soldatene endret politisk syn på andre områder.
– De endret ikke syn på om innvandrere bør ha samme rett til sosiale goder i velferdsstaten som etniske nordmenn, sier Kotsadam.
Soldatene ved Hærens brigade i Nord-Norge ble i eksperimentet plassert tilfeldig sammen på ulike rom. Noen etnisk norske soldater ble plassert sammen med soldater med minoritetsbakgrunn, andre ble ikke.
Soldatene ble intervjuet den aller første dagen og helt på slutten av en åtte uker lang rekruttperiode.
Blant de etnisk norske soldatene som delte rom med soldater med innvandrerbakgrunn, fant forskerne altså en klar endring i synet på innvandreres arbeidsmoral.
«Velferdsdualisme»
I flere vestlige land foregår det nå en diskusjon om innvandrere bør ha samme rett til velferdsgoder som den opprinnelige befolkningen.
«Velferdsdualisme» eller «velferdssjåvinisme» hvor nyankomne innvandrere ikke har tilgang til den samme sosialstønaden som de øvrige innbyggerne, er blant annet innført i Danmark.
Annonse
I takt med at innvandrerbefolkningen i Norge øker, kan kravet om velferdsdualisme vokse seg sterkere også her.
– Når folk i majoritetsbefolkningen mener at innvandrere ikke bør ha samme rett til velferdsgodene som dem, baserer det seg blant annet på en antakelse om at innvandrere har en svakere arbeidsetikk og bidrar mindre til fellesskapet, sier Henning Finseraas.
Henning Finseraas er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)
Overraskende funn
Finseraas forteller at forskernes hypotese var at dersom synet på arbeidsetikken til innvandrere ble påvirket, så ville også synet på velferdsdualisme bli påvirket.
Forskerne er ikke overrasket over at de etnisk norske soldatene som bodde sammen med soldater med innvandrerbakgrunn, endret syn på arbeidsmoralen til innvandrere generelt.
Men de er overrasket over at de etnisk norske soldatenes syn på velferdsdualisme ikke ble påvirket.
Innvandring bra eller dårlig?
Forskerne stilte også de etnisk norske soldatene spørsmål om innvandring påvirker Norge positivt eller negativt.
– Heller ikke her så vi at det å være eksponert for medsoldater med minoritetsbakgrunn, førte til endret mening blant de etnisk norske soldatene.
Forskerne bak denne studien tror oppfatninger om innvandring og omfordeling av velferdsgoder kan være mer knyttet til grunnleggende verdier hos hver enkelt av oss, enn det annen forskning tidligere har konkludert med.
Annonse
Om etniske nordmenn ser innvandrere jobbe like hardt som dem, endrer ikke det nødvendigvis majoritetsnordmenns syn på innvandring og på fordeling av velferdsgoder.
– Denne studien kan tyde på at holdninger knyttet til velferdsdualisme er drevet av andre faktorer, sier Finseraas.
Forskeren peker også på andre mulige forklaringer bak funnet som ble gjort blant soldatene i Forsvaret.
En mulighet er selvfølgelig at ungdommene som avtjener førstegangstjeneste ikke er særlig representative for resten av befolkningen. Kanskje er heller ikke innvandrerungdommene som avtjener militærtjeneste særlig representative.
– Kanskje er det slik at soldatene vet dette, og at de ikke generaliserer ut fra medsoldatene sine til resten av befolkningen når det kommer til velferdsgoder.
– Men vi fant altså at de gjør en slik generalisering når det kommer til arbeidsetikk, legger forskeren til.
Forsvinner støtten til velferdsstaten?
Tidligere forskning som er gjort på dette området, har pekt i retning av at økt innvandring kan føre til at støtten til velferdsstaten kan svikte.
Her minner Henning Finseraas om at mye av denne forskningen er gjort i USA. Men i USA er det mer sannsynlig enn i Europa at når flere innvandrere mottar velferdsgoder, så fører det til at majoritetsbefolkningen blir motstandere av velferdsstaten og en omfattende omfordeling av sosiale og økonomiske goder.
I Europa står velferdsstaten langt sterkere enn i USA. Da er det mindre sannsynlig at innvandringsmotstandere stemmer for å bygge ned velferdsstaten.
Annonse
I Europa er innvandringsmotstandere tvert imot ofte sterke tilhengere av velferdsstaten. Både i Norge, Danmark og Frankrike har innvandringskritiske partier fanget opp disse signalene og gått fra å være skattenekt-partier til å bli velferdsstat-forsvarere.
En mer sannsynlig reaksjon her hos oss tror Finseraas vil være at flere blir tilhengere av velferdsdualisme, altså ulik fordeling av velferdsgoder som trygd og sosialhjelp. Danmark er som nevnt allerede et eksempel på dette.
Da forskere ved ISF sammen med kolleger ved forskningsinstituttet NOVA for noen år siden gjennomførte forskningsprosjektet «Velferdsordninger i endring», fant de at nesten like mange nordmenn som dansker ønsker å gi mindre velferd til flyktninger og innvandrere. Henholdsvis 40 prosent av danskene og 37 prosent av nordmennene.
– I begge land er støtten for en slik politikk spesielt sterk blant velgere med lav utdanning, også blant de som ellers er for økonomisk omfordeling fra rik til fattig. Dette er en gruppe velgere som tradisjonelt har stemt på partier på venstresiden og vært støttespillere for en sjenerøs og omfordelende velferdsstat, sa ISF-forsker Axel West Pedersen den gangen.
De siste årene har mange av disse velgerne tatt turen over til høyresiden og i Danmark spesielt til det innvandringskritiske partiet Dansk folkeparti.
Referanse:
Henning Finseraas og Andreas Kotsadam:«Does personal contact with ethnic minorities affect anti-immigrant sentiments? Evidence from a field experiment», European Journal of Political Research, 2017 (under utgivelse).
