USA har skyhøy kriminalitet i enkelte storbyer, men det kan være tryggere i områder med mange innvandrere. Her fra Chicago, der 4000 mennesker ble skutt i 2016.

Innvandring gir ikke mer kriminalitet i USA

Det blir færre drap og ran i amerikanske byer når innvandrerne strømmer til, viser forskning om de siste 40 årene.

24.2 2017 04:00

Flere politikere hevder at innvandring fører til mer kriminalitet. Ikke minst USAs nye president Donald Trump.

I helga advarte Trump mot svenske tilstander. Sverige har tatt imot mange flyktninger de siste årene.

– Vi må holde landet vår trygt. Se på hva som skjer. Vi må holde landet vårt trygt, sa Trump under et arrangement i Melbourne, Florida lørdag.

– Se på hva som skjedde i går kveld i Sverige. Sverige! Hvem hadde trodd det? Sverige! De tok inn store mengder, de har problemer som aldri før.

Det svenske utenriksdepartementet krevde svar på hva Donald Trump mente da han viste til en hendelse i Sverige. Presidenten sa at han hadde sett et TV-innslag på kanalen Fox, skriver VG.

Trump forklarte at han viste til en økning i kriminaliteten generelt, ikke en spesiell hendelse.

Men den offisielle statistikken fra det kriminalitetsforebyggende rådet Brå viser at antallet fengselsdommer tvert imot har gått ned i Sverige og nå er det laveste på 40 år, samtidig som landet har fått mange flere innvandrere. Flere ble drept i 2015 sammenlignet med årene før, men ikke flere enn i 2007.

Antallet anmeldelser har riktignok økt de siste ti årene, men anmeldelsene av seksualforbrytelser og vinningsforbrytelser ble færre i 2015, påpeker VG.

Og amerikansk forskning tyder på at Trump har liten grunn til bekymring når det gjelder landet sitt.

Det blir nemlig ikke mer kriminalitet i amerikanske byer med mange innvandrere, fant forskere som så på 200 byer i USA over 40 år.

Tvert imot er det færre drap, ran og tyverier i disse byene.

Færre drap

Andelen grove legemsbeskadigelser øker heller ikke når innvandrerne blir flere, viser studien.

Forskerne har tatt for seg et representativt utvalg av byer og områdene rundt og sett på noen typer kriminalitet.

I byer med mange innvandrere blir det ikke mer av verken drap, grov legemsbeskadigelse, ran, tyveri eller innbrudd. Andre typer lovbrudd har forskerne ikke samlet informasjon om. Kriminalitetsstatistikken er hentet fra FBI, den amerikanske etaten som etterforsker kriminalitet og terror.

Med tall fra 1970, 1980, 1990, 2000 og 2010 blir bildet tydelig. I denne perioden har innvandringen til USA økt betraktelig, mens disse typene kriminalitet i byene har gått ned.

Kriminaliteten økte i årene etter 1970, og det toppet seg rundt 1980 eller 1990 for de ulike lovbruddene forskerne undersøkte. Siden den gang har det blitt færre forbrytelser, og altså særlig i områder med mange innvandrere.

Innvandrere er mindre kriminelle enn innfødte

Denne forskningen handler ikke om hvor kriminell den enkelte innvandrer måtte være.

Annen forskning har vist at innvandrere generelt begår mindre kriminalitet enn amerikanere født i USA. Barn av innvandrere er mer kriminelle enn sine foreldre, men fortsatt mer lovlydige enn de som har bodd i landet i noen generasjoner.

Men det finnes noen unntak. En studie viste for eksempel at narkodrap i Miami, Florida oftere ble begått av svarte fra land i Karibia enn av svarte amerikanere.

Og i Orlando i samme delstat er menn med utenlandsk statsborgerskap overrepresenterte blant de som begår noen typer seksualisert vold. Men i det store og hele er innvandrerne altså mer lovlydige enn andre amerikanere.

I Norge viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2011 at noen innvandrergrupper var overrepresenterte på kriminalitetsstatistikken. Noe av forklaringen er at disse gruppene består av mange unge menn, som er mer troende til å begå kriminalitet enn andre i befolkningen. Andre innvandrergrupper var mer lovlydige enn nordmenn født i Norge. Siden har SSB ikke laget slik kriminalitetsstatistikk med landbakgrunn, men det kommer en ny rapport i år.

Økonomi spiller mindre rolle

I den nye amerikanske forskningen er det derimot byene som er under lupen. Selv om innvandrerne begår mindre kriminalitet enn befolkningen, kan det tenkes at de bidrar til flere forbrytelser i et område fordi de tar jobber fra lokalbefolkningen, som i sin tur må ty til kriminalitet for å overleve.

Det er noen studier som tyder på at afroamerikanere og latinamerikanere konkurrerer om jobber som krever lite utdanning, skriver forskerne i artikkelen sin. En studie viste at når latinamerikanerne blir flere, begår svarte flere drap og ran, men en annen studie viste at svarte begår færre drap når innvandrerne kommer til byen.

Men blir det i det store og hele mer kriminalitet i en by med mange innvandrere?

Nei, er det klare svaret fra forskerne.

Selv om økonomien varierer i løpet av de 40 årene, er flere innvandrere stort sett forbundet med en nedgang i de typene kriminalitet som de har undersøkt.

Innvandring kan ha positiv effekt

Forskerne tok høyde for den økonomiske situasjonen til innbyggerne i byene, blant annet arbeidsledighet, fattigdom, inntekt, utdanning, andelen med jobber som krever lite utdanning, familier med kvinner som eneforsørgere og afroamerikanske hjem.

Men disse faktorene endrer ikke bildet nevneverdig. De forklarer bare åtte prosent av forskjellen i voldskriminaliteten mellom byene. De forklarer imidlertid 40 prosent av forskjellene i vinningskriminalitet som innbrudd og ran, som henger sammen med arbeidsledighet.

Forskerne tror dette viser at innvandringen kan ha en positiv effekt på samfunnet. De peker på at tidligere forskning antyder at innvandrere kan gjenopplive nedprioriterte bykjerner. Det er nemlig særlig i fattige områder at kriminaliteten går ned når innvandrerne flytter inn. Kanskje innvandrerne starter en butikk, kanskje de bidrar til å bedre det sosiale miljøet.

Men selv om det blir mindre kriminalitet når innvandrerne blir flere, kan ikke forskerne vite i hvor stor grad det skyldes selve innvandringen.

Det er mange andre mulige forklaringer som de ikke har undersøkt, som endringer i gjengene, kriminalitetsforebygging eller mindre bruk av kontanter.

Er noen byer unntaket?

Trump nevnte også Tyskland som skrekkeksempel i talen sin.

Men heller ikke i Tyskland kan forskere finne noen særlig sammenheng mellom innvandring og kriminalitet, melder den borgerlige avisa Minerva.

De tyske forskerne tok for seg året 2015, da det kom mange flyktninger til landet. Da var det ikke mer av verken tyveri, hærverk eller seksuelle overgrep i områder med mange flyktninger.

De merket seg at det ble registrert noen flere narkotikaforbrytelser i områder med et stort asylmottak, men også flere tyskere ble tatt for slike forbrytelser der. Det kan skyldes for eksempel mer politi i områdene.

Dette utelukker likevel ikke at innvandring kan føre til mer kriminalitet i enkelte byer.

Noen hevder at det har skjedd i Malmö, som har mange innvandrere og store problemer med kriminalitet i noen bydeler. Men når lektor Karl-Eirik Kval skriver i et innlegg i Dagbladet at kriminaliteten henger sammen med innvandring, viser han ikke til svenske studier om slike sammenhenger.

Svensk politi ga i 2014 ut en rapport der Malmö var blant et femtitalls områder i landet der kriminelle nettverk anses å ha stor og negativ påvirkning på lokalsamfunnet. 

En del av disse områdene er preget av etnisk og økonomisk segregering, høy arbeidsledighet og lavt utdanningsnivå. Men rapporten nevner ikke noen sammenheng mellom innvandring og kriminalitet. 

Vi vet heller ikke om innvandrere er mer kriminelle enn svensker født i Sverige, fordi det ikke finnes offentlig tilgjengelig statistikk om dette.

Referanse:

Robert Adelman mfl: Urban crime rates and the changing face of immigration: Evidence across four decades, Journal of Ethnicity in Criminal Justice, vol 15, nr.1 2017, online 21. november 2016. Doi: 10.1080/15377938.2016.1261057. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.