Kreftverstingen

Bukspyttkjertelkreft er den mest dødelige kreftsykdommen man kan rammes av. Kommunikasjon mellom kreftcellene og andre celler i miljøet rundt dem kan være noe av forklaringen.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Svært få pasienter som får kreft i bukspyttkjertelen overlever.

Ifølge Kreftregisterets statistikk fra 2007 er det bare fire prosent som kan forvente å overleve i mer enn fem år etter diagnosen.

Ofte dør pasientene i løpet av bare noen få måneder. Bukspyttkjertelkreft er den desiderte verstingen på kreftområdet.

– Noe av forklaringen er at bukspyttkjertelen sitter dypt inne i kroppen, og gir få kreftspesifikke symptomer i tidlig fase, slik at kreftsykdommen diagnostiseres for seint.

– Men det er helt klart at det også er biologiske egenskaper ved disse svulstene som gjør dem ekstra aggressive og lite følsomme for behandling, sier Thoralf Christoffersen.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Han har vært med på å starte et forskningsprosjekt som omhandler kreft i bukspyttkjertelen, en kreftform der det er relativt lite forskning på i Norge.

Cellene snakker sammen

En kreftsvulst består ikke bare av kreftceller. Den inneholder også mange andre celletyper, blodårer, bindevev og en rekke andre komponenter.

– Kreftceller oppholder seg i et miljø sammen med mange andre celler og faktorer. Dette miljøet er avgjørende for hvordan svulsten til slutt vokser og sprer seg.

– Alle komponentene i svulsten har en gjensidig påvirkning som fremmer svulstens utvikling. Cellene snakker sammen, sier Christoffersen.

Kreftformer med lav overlevelse

Omfattende kreftforskning gjennom mange år har ført til at to av tre kreftrammede overlever.

Det er imidlertid store forskjeller i overlevelse, avhengig av kreftform.

Mens 95 prosent av de som får testikkelkreft blir friske, finnes det noen kreftsykdommer i den helt andre enden av skalaen.

Her finner vi blant annet kreft i bukspyttkjertelen, lunger og spiserør. Disse kreftformene tar samlet nesten 3000 liv årlig i Norge.

Fokus på de ”vanskelige” kreftformene kan gi pasienter som rammes i fremtiden et reelt håp om å bli friske. Les mer på www.krafttakmotkreft.no.

I bukspyttkjertelen ser det ut til at miljøet og kommunikasjonen mellom cellene er spesielt viktig.

– Svulster i bukspyttkjertelen inneholder spesielt mye bindevev og celler som kan påvirke kreftcellene. Forskning viser at et miljø med mye bindevev er forbundet med svulster med mer aggressivitet og dårligere respons på behandling, sier Christoffersen.

Sammen med professor Ivar Gladhaug ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, prøver Christoffersen og hans forskningsgruppe å kartlegge hvordan cellene i svulster i bukspyttkjertelen snakker sammen.

– Det er ulike måter denne kommunikasjonen kan foregå på. Enten kan cellene ha direkte kontakt, eller så kan de skille ut substanser som påvirker de andre cellene, forklarer Gladhaug.

Signalmolekyler

Av alle celletypene som finnes i svulstene, i tillegg til selve kreftcellene, har Christoffersen og Gladhaug særlig rettet oppmerksomheten mot én type celler som de tror er viktige for aggressiviteten til bukspyttkjertelkreft.

– Vi tror at en celletype som kalles stellatceller spiller en viktig rolle. Disse cellene bidrar i stor grad til dannelsen av de store bindevevsmengdene vi ser i bukspyttkjertelsvulster, og vi tror de har en vesentlig betydning for svulstens vekst og spredning, sier Gladhaug.

– Per i dag vet vi ikke sikkert hvordan stellatcellene formidler sitt budskap til kreftcellene, men vi har holdepunkter for at flere signalmolekyler i cellene er involvert, sier han.

Skjematisk oversikt over noen av celletypene som finnes i en kreftsvulst og noen av de faktorene disse cellene benytter til å kommunisere med hverandre. I tillegg til kreftcellene (tumorceller) inneholder svulsten stellatceller, betennelsesceller (makrofager), immunceller (lymfocytter) og celler som lager blodårer (karendotel). Dessuten inneholder den mye bindevev (som blant annet består av kollagen). Cellene påvirker hverandre via faktorer som stimulerer til celledeling (EGF, HGF, TGFα), blodåredannelse (VEGF) og andre aktiviteter.
Skjematisk oversikt over noen av celletypene som finnes i en kreftsvulst og noen av de faktorene disse cellene benytter til å kommunisere med hverandre. I tillegg til kreftcellene (tumorceller) inneholder svulsten stellatceller, betennelsesceller (makrofager), immunceller (lymfocytter) og celler som lager blodårer (karendotel). Dessuten inneholder den mye bindevev (som blant annet består av kollagen). Cellene påvirker hverandre via faktorer som stimulerer til celledeling (EGF, HGF, TGFα), blodåredannelse (VEGF) og andre aktiviteter.

Christoffersens forskningsgruppe har nemlig tidligere studert flere signalmolekyler som er med på å stimulere kreftutvikling i ulike typer kreft, ved at de øker celledeling og får kreftcellene til å spre seg. Nå er de i ferd med å undersøke dette i kreftceller fra bukspyttkjertelen.

– Det er flere signalmolekyler som kan bidra til dette. Vi studerer nå flere mekanismer som vi tror har en spesiell rolle i kommunikasjonen mellom kreftcellene og bindevevet i svulsten.

– Disse molekylene kan dannes både i kreftcellene og i stellatcellene og deretter skilles ut for å påvirke den andre celletypen. Dette gjør at kommunikasjonen mellom cellene kan gå begge veier, sier Christoffersen.

Ny kreftbehandling

Christoffersen og Gladhaug mener at kunnskap om hvordan cellene snakker sammen kan bidra til bedre behandling for bukspyttkjertelkreft.

– Tanken er at det vil kunne være mulig å hemme svulstens vekst og spredning dersom vi klarer å bryte kommunikasjonen mellom kreftcellene og de andre komponentene i svulsten, sier Christoffersen.

– Vi starter nå med å teste eksperimentelle legemidler som hemmer signalmolekyler i disse cellene. Dette gjør vi foreløpig kun på celler som vokser i laboratoriet, men dersom vi lykkes med dette, har vi muligheter for å prøve dette ut på pasienter i fremtiden, sier han.

Powered by Labrador CMS