Buskpyttkjertelkreft er en av kreftsykdommene med lav overlevelse. Dette skyldes at det er vanskelig å oppdage svulstene tidlig nok til at behandlingen fungerer.

En rekke forskere jobber derfor for å finne mer informasjon om kreftcellene slik at diagnose og behandling kan bli bedre.

En australsk forskergruppe har nettopp publisert resultater fra en slik studie, der de analyserte kreftsvulster fra 456 pasienter. Resultatene viser at bukspyttkjertelkreft ikke er en sykdom, men kan klassifiseres som fire ulike sykdommer.

Håper på ny behandling

Kreft skyldes endringer i genene våre, mutasjoner som gjør at cellene deler seg ukontrollert. Ved å analysere tusenvis av gener fra cellene i en kreftsvulst, kan forskere få informasjon om hvilke gener som gir opphav til den aller første kreftcellen. Ofte er det slik at den første mutasjonen påvirker prognose og hvilken type behandling som fungerer best.

DNA-analyser kan også brukes for å sortere pasienter med samme kreftsykdom til mindre grupper. Ved å bruke informasjon om kreftcellene på denne måten håper forskerne å finne nye mål for behandling og samtidig utvikle verktøy som oppdager eller stopper kreftcellene på et tidligere stadium.

Fire ulike sykdommer

Det viser seg altså at bukspyttkjertelkreft består av fire forskjellige sykdommer. 

De fire gruppene har kompliserte navn som forteller andre forskere hvordan kreftsvulsten vokser. På fagspråk kalles de 1. plateepitel, 2. bukspyttkjertelstamcelle, 3. immunogen og 4. feildifferensiert endokrin eksokrin (ADEX).

Klassifiseringen baseres på kartlegging av hvilke gener som er muterte. De ulike gruppene har forskjell i hvilke cellulære prosesser som styrer kreftutviklingen.

Lignende resultater er allerede i bruk for å sortere kvinner som får brystkreft og menn som får prostatakreft. Slike undergrupper er avgjørende for valg av behandling som minimerer bivirkninger og som treffer kreftcellene. For å persontilpasse kreftbehandling er denne kunnskapen et viktig steg.

Også lungekreft

Nylig ble også liknende analyser av lungekreft publisert. Resultatene viser at en gruppe av pasienter med ikke-småcellet lungekreft kan deles inn i to ulike grupper. Analysene forteller om ulik utvikling av kreftsvulstene og ulikt behov for behandling.

Store, kompliserte analyser gir stadig mer informasjon om kreftcellene. Resultatene forteller oss at kreftsvulster er svært ulike hverandre.

Nye kategorier for hver av de ulike krefttypene får avgjørende betydning for utvikling av nye legemidler og for persontilpassing av kreftbehandling for den enkelte pasient. 

Referanse:

Peter Bailay, mfl. Genomic analyses identify molecular subtypes of pancreatic cancer. Nature, mars 2016. Sammendrag. 

Emma M. Kerr. Mutant Kras copy number defines metabolic reprogramming and therapeutic susceptibilities, Nature, mars 2016. Sammendrag.