Hvert år rammes om lag 2900 mennesker i Norge av lungekreft. Dessverre får de fleste diagnosen når sykdommen allerede har spredd seg.

Reagerer ulikt

Det betyr at mange av pasientene må gjennom omfattende behandling. Men i dag klarer ikke legene å forutsi nøyaktig hvilke medikamenter eller behandlinger som har best effekt.

Alle er genetisk forskjellige. Derfor reagerer pasientene ulikt på behandlingen. I tillegg kan egenskaper i selve kreftsvulsten påvirke utfallet av behandlingen. Resultatet kan bli at pasientene får behandling de faktisk ikke trenger – behandling som kan gi bivirkninger og redusert livskvalitet.

Nå har imidlertid en norsk forskergruppe oppdaget at mengden av bestemte molekyler i pasientenes kreftceller har noe å si. Dette kan nemlig gi svar på hvilken behandling som vil virke best.

Små molekyler i kampen mot lungekreft

Forsker Åslaug Helland er overlege ved Oslo universitetssykehus og leder for Kreftforeningens nasjonale kompetansemiljø for lungekreft. Helland og hennes medarbeidere har undersøkt celleprøver fra 154 opererte pasienter med den mest utbredte typen av lungekreft i Norge.

De har studert små molekyler som finnes naturlig i alle celler, såkalte mikroRNA. Hellands analyser viser at mengden av noen mikroRNA er annerledes i lungekreftceller enn i friske celler. Det kan være flere eller færre enn normalt, og slik danner molekylene et spesielt mønster, et såkalt mikroRNA-uttrykk, som er spesielt for de syke kreftcellene.

Forskerne håper at de i fremtiden kan bruke slike mikroRNA-mønstre til å avgjøre hvilken behandling pasienten vil ha mest nytte av.

Kan forutsi tilbakefall

Mange som får påvist, lungekreft blir operert, men flere rammes av tilbakefall. Legene mangler pålitelige metoder for å kunne forutsi hvem som kan bli helt frisk og hvem som risikerer at sykdommen blusser opp igjen.

Mange pasienter med høy sannsynlighet for tilbakefall kunne ha levd lenger dersom behandlingen hadde vært skreddersydd med for eksempel cellegift eller stråling.

Hellands forskningsgruppe har funnet ett bestemt mikroRNA som kan forutsi sannsynligheten for tilbakefall.

Dårlige odds

– Dette er kanskje et av våre viktigste funn som må følges opp i videre studier. Det kan hende at disse pasientene kan være tjent med mer tilleggsbehandling, forteller Helland.

Hun understreker at denne pasientgruppen i utgangspunktet har dårlige odds. Skreddersydd tilleggsbehandling som starter kort tid etter operasjon, kan øke sannsynligheten for at pasienten lever lenger.

– Ved å ta i bruk mikroRNA-analyser kan vi finne flere av de pasientene som vil ha nytte av annen behandling. Alternativet er at de får tilleggsbehandling først etter at de har fått tilbakefall. Da kan det være for sent, sier Helland.

Målrettet behandling mot genfeil

Det er utviklet nye og bedre behandlingsmetoder for lungekreftpasienter de siste årene.

For eksempel var det et stort gjennombrudd da forskere lyktes med å finne enkelte gener som er mer utsatt for å utvikle lungekreft. Ett av disse genene kalles EGFR. Dette genet bestemmer blant annet hvor fort celler skal vokse. Når det oppstår feil, – mutasjoner – her, kan det føre til utvikling og spredning av kreft. Om lag 10 prosent av alle med lungekreft har feil i dette genet.

Denne oppdagelsen har gjort det mulig å utvikle målrettet behandling mot feilen i dette genet. Det er likevel variasjoner i hvordan pasientene reagerer på behandlingen, og mange får tilbakefall.

Helland har i sin studie identifisert et spesielt mikroRNA-mønster i kreftcellene hos personer med denne genfeilen. Det gir håp om at legene i fremtiden kan gi enda mer presis behandling.

– Spørsmålet vi stiller oss, er om vi i fremtiden kan bruke informasjonen om mikroRNA til å forutsi hvordan pasienter med slik genforandring vil respondere på behandling, forteller Helland.

Hun legger til at det uansett er nødvendig med flere studier før dette kan prøves ut på pasienter.

Behov for mer persontilpasset kreftbehandling

Mer persontilpasset kreftbehandling vil kunne bidra til at flere overlever, og færre vil utsettes for unødvendig behandling.  

Om noen år kan MikroRNA være et av flere verktøy som legene bruker for å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. Selv om det er nødvendig med mer forskning, skaper Helland og kollegaene hennes håp for alle som rammes av lungekreft.

Referanse:

Bjaanaes MM, mfl. Unique microRNA-profiles in EGFR-mutated lung adenocarcinomas Int J Cancer. 15 oktober 2015, 135(8):1812-21. Sammendrag.