Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I Norge tilbys HPV-vaksinen gratis til jenter og gutter i 7. klasse.(Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix)
Livmorhalskreft kan være historie innen få år
Livmorhalskreft kan innen 20 år være utryddet i USA dersom dagens ordning med screening og vaksine opprettholdes. Det kan skje enda raskere dersom undersøkelsene av friske mennesker blir økt til 90 prosent.
Livmorhalskreft er den fjerde mest vanlige kreftformen som rammer kvinner på verdensbasis. Kreftregisteret opplyser at rundt 60 000 kvinner i Europa får livmorhalskreft hvert år, og nesten 25 000 dør av sykdommen.
Hvis sykdommen oppdages tidlig, er flere enn ni av ti i live etter fem år.
Den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft er infeksjon med et virus kalt humant papillomavirus (HPV). WHO anerkjenner livmorhalskreft som et globalt folkehelseproblem som må bekjempes.
Emily Burger, forsker ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er førsteforfatter på den amerikanske studien om utviklingen av livmorhalskreft i befolkningen, presentert i tidsskriftet The Lancet Public Health 10. februar.
– Dette er en studie som primært gjelder amerikanske forhold. Funnene er likevel overførbare og vi kommer til å se den samme nedgangen i forekomst av livmorhalskreft i andre sammenlignbare høyinntektsland som Norge, selv om tidshorisontene vil kunne variere, sier Burger.
Resultatene fra en norsk analyse på samme tema vil bli presentert på den Internasjonale Papillomavirus-konferansen i Barcelona i mars.
Screening
Screening er systematiske undersøkelse av friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg.
Norge har etablert nasjonale screeningprogrammer som driftes av Kreftregisteret.
Mange følger ikke retningslinjene
Utviklingen av livmorhalskreft kan gå langsomt, gjerne over flere tiår.
I Norge er det innført screeningprogram for kvinner i aldersgruppen 25–69 år, men hver tredje kvinne over 55 år sjekker seg ikke. HPV-vaksinen tilbys gratis til jenter og gutter i 7. klasse.
Screeningprogrammet for livmorhalskreft innebærer å ta en celleprøve av livmorhalsen for alle kvinner mellom 25 og 69 år. Gradvis skal en HPV-test erstatte celleprøve som screeningtest for alle kvinner mellom 34 og 69 år.
Disse tiltakene er i tråd med internasjonale anbefalinger.
– En utfordring, avdekket av den amerikanske studien, som vi også ser i Norge, er at en stor andel kvinner ikke følger de nasjonale retningslinjene for screening, sier Burger.
– Noen screener seg for ofte, andre for sjeldent og mange ikke i det hele tatt. Det er estimert at 14 prosent av amerikanske kvinner aldri screener seg, forklarer hun.
– Vi kommer til å se den samme nedgangen av sykdommen i Norge, sier forskeren Emily Burger.(Foto: Øystein Horgmo / UiO.
Screening er avgjørende
Dersom USA opprettholder tiltakene med vaksinering og screening på dagens nivå, så vil sykdommen kunne være historie innen 20 år.
Men, det kan skje enda raskere dersom flere undersøker seg gjennom screening. Det er dette tiltaket som er viktig på kort sikt, mye fordi sykdommen utvikler seg over lang tid.
Studien viser at å bare øke andelen ungdom som blir vaksinert eller å vaksinere voksne i aldersgruppen 26–45 år, vil ha mindre effekt på tiden forskerne antar det vil ta før livmorhalskreft er utryddet.
Annonse
Høy screeningandel i kombinasjon med vaksine var det klart mest effektive tiltaket.
– Vaksinering vil over tid redusere behovet for screening. Vaksine har derfor en klar hensikt, presiserer Burger.
– USA er på god veg til å utrydde forekomsten av sykdommen og ved å øke screeningandelen kan det skje allerede innen 15 år. Å målrette innsatsen mot kvinner som ikke screener seg regelmessig og som ikke er vaksinert, er nøkkelen til å eliminere sykdommen raskere, avslutter Burger.
Hvor lang tid forskerne vil anslå det vil ta før sykdommen er utryddet i Norge, vet vi først når den norske analysen er klar i slutten av mars 2020.
Om studien
Studien, som er en komparativ modelleringsanalyse, er finansiert av US National Cancer Institute. Den norske Kreftforeningen har også bidratt med metodeutvikling og midler til den norske analysen som kommer i mars 2020.
