Andreas Kleppe har utviklet et system som kan analysere flere tusen bilder av kreftceller. Tanken er at systemet kan gi mer presise diagnoser. (Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO)
Andreas Kleppe har utviklet et system som kan analysere flere tusen bilder av kreftceller. Tanken er at systemet kan gi mer presise diagnoser. (Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO)

Bildeanalyse kan gi mer treffsikker kreftdiagnose

Andreas Kleppe har utviklet en ny metode som presist slår fast hvor alvorlig en kreftsykdom er. Metoden kan brukes på flere ulike kreftformer.

Om prosjektet

Prosjektet Andreas Kleppe har jobbet med, er et samarbeid mellom bildediagnostikk-miljøet ved Institutt for informatikk ved UiO og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.

Det er også en del av DoMore!, et fyrtårnsprosjekt som har som mål å løse store helseutfordringer ved bruk av teknologi. DoMore! er finansiert av Norges Forskningsråd.

Kreft er en av våre store folkesykdommer og forårsaker mange dødsfall og nedsatt livskvalitet. Det er også slik at enkelte kreftpasienter overbehandles, mens andre underbehandles.

En mer presis diagnose for hver enkelt vil lede til mer treffsikker behandling og dermed redde liv.

Her kommer nå teknologier som Big Data og avansert bildeanalyse til unnsetning.

Patologi + teknologi = bedre diagnose

I dag er det vanlig å dele en kreftsvulst i flere deler. Så undersøkes de nøye av patologer for å finne ut hvor alvorlig kreft det dreier seg om. Men menneskelige øyne og vurderinger kan være sårbare.

– Det er altfor få patologer til å møte den økende etterspørselen ved klinikkene. Samtidig krever de mest presise vurderingene patologer som er spesialisert på enkelte krefttyper, påpeker Andreas Kleppe. Han mener teknologi vil være til stor hjelp for patologene når de skal stille diagnose og behandling skal velges.

Kleppe har gjennom sin doktorgradsavhandling arbeidet med et system for å vurdere rundt 1200 bilder tatt av et mikroskopkamera. Ved hjelp av databasert bildeanalyse kan forskere studere hvert enkelt av disse bildene for å finne ut hvor alvorlig kreften er.

Mer presist og detaljert

Hvis patologene gjør det samme på alle kreftcellene i en svulst og så lar datamaskinene koble resultatene, får de et mer presist og detaljert bilde av hvor aggressiv kreften er.

Da blir det lettere å skreddersy riktig behandling for hver enkelt. For eksempel blir det lettere å plukke ut hvem som trenger cellegift etter operasjon og hvem som ikke gjør det.

– Det har stor betydning for livskvalitet og overlevelse for pasientene. Med datateknologien får man sikrere og mer robuste svar, sier han.

Kan brukes på mange typer kreft

Metoden, som Kleppe har utviklet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, har vist seg spesielt nyttig ved alvorlig tykktarmskreft. Men den også kan brukes på flere andre kreftformer.

Kleppe har testet svulstprøver fra nærmere 3000 pasienter fra ulike land. Det dreier seg om fem ulike krefttyper – tykktarms- og endetarmskreft, prostatakreft, eggstokkreft og to typer livmorkreft.

– Selv om ulike kreftformer har forskjellige egenskaper, er det noen fellestrekk, påpeker Kleppe.

Noe som er felles er at kreft vanligvis starter med en skade på DNAet som kroppen ikke klarer å reparere selv. DNA ser ut som en dobbel spiraltråd hvor genene ligger på rekke. Ved celledeling er DNA-molekylene nøstet opp og kalles kromosomer.

Når det ikke er celledeling, kalles det kromatin. Dersom det er avvik i måten kromatinet er organisert, kan det tyde på en dårlig prognose for pasienten.

– Oppsiktsvekkende resultater

– Så langt har man i liten grad kunnet nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Men ved hjelp av avansert bildeanalyse vil det være mulig å sammenligne svært mange slike mikroskopbilder fra et stort antall pasienter. Det gir bedre kunnskap om hvordan kreften vil utvikle seg, sier han.

Instituttleder og professor Håvard Danielsen ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus mener resultatene er oppsiktsvekkende.

– Innsikten gjør det mulig å utvikle en prognostisk metode som virker på alle krefttyper den har blitt testet ut på, sier han i en pressemelding.

Men før Kleppes metode kan bli rutine på sykehusene, må den gjennom en runde med evaluering og klinisk testing.

Powered by Labrador CMS