Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I legemiddelindustrien er det strenge krav til vitenskapelig dokumentasjon for at et legemiddel fungerer slik det skal, før det kommer på markedet. De samme kravene bør ligge til grunn for screeningtester, hevder forskere.(Illustrasjon: Colourbox)
– Kreftscreening bør være så effektiv og presis som mulig
Forskere mener at vi i Norge har for lite kunnskap om både nytte og mulig skade av screeningprogrammer for kreft. Mange av disse blir satt i gang uten nødvendig metodetest i forkant. Selvlærende screeningprogrammer vil gi fordeler for folkehelsen hevder de.
Dette er tema for professorene Mette Kalager og Michael Bretthauers artikkel i tidsskriftet Science.
Kreftscreening er en systematisk undersøkelse av friske mennesker for å oppdage sykdom eller forstadier til kreft før symptomer viser seg.
Norge har nasjonale program for screening som tilbys større befolkningsgrupper i risikosonen for visse typer kreft. Utfordringen ved de etablerte programmene er at de ikke gir rom for isolerte kontrollgrupper.
Fra statiske til lærende program
– Løsningen på problemet er å gjøre om dagens statiske kreftscreening til lærende programmer, sier Kalager.
Lærende screeningprogrammer innebærer at programmer har en innebygd kontinuerlig testing av nye screeningmetoder og behandlinger. I artikkelen forklarer forskerne hvilke fordeler dette vil kunne gi folkehelsen i Norge og mange andre land.
Hvert år gjennomgår 46 millioner mennesker kreftscreening på verdensbasis. Fra 2020 vil alle over 55 år i Norge få tilbud om tarmkreftscreening.
Hva er screening?
Screening er systematisk undersøkelse av friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Norge har etablert nasjonale screeningprogrammer som driftes av Kreftregisteret.
Mange gjennomgår screening-tester uten at de gir noen effekt. Andre opplever komplikasjoner fra undersøkelsene og noen ender opp med å gjennomgå unødig kreftbehandling, som konsekvens.
Større kunnskap om effekten av kreftscreening er derfor nødvendig.
– Dagens krav til viten og kunnskap er større enn det var for 30–40 år siden. Det betyr ikke at det som har blitt gjort, ikke har vært bra, men tidene forandrer seg.
– Sammenligner vi med legemiddelindustrien, er det strenge krav til vitenskapelig dokumentasjon for at et legemiddel fungerer slik det skal, før det kommer på markedet. Vi mener at de samme kravene bør ligge til grunn for screeningtester, sier Kalager.
Kalager og Bretthauer mener derfor at det er kritisk at screeningprogrammer bygger på nettopp en lærende metode. Det innebærer at programmer har en innebygd kontinuerlig testing av nye screeningmetoder og behandlinger.
– Loddtrekningsstudier som er vanlig før innføring av nye legemidler, er ikke mulig for kreftscreening som tilbys hele befolkningsgrupper. Derfor må screeningprogrammene bli lærende og fremskaffer kunnskapen selv, sier Kalager.
Loddtrekningsstudier er studier hvor pasienter etter loddtrekning enten får den nye eller den gamle behandlingsformen.
Det er for lite kunnskap om nytten og skadepotensialet av ulike screeningprogram for kreft, hevder professorene Mette Kalager og Michael Bretthauer.(Foto: Niklas Lello / UiO)
Erfaring fra Finland
I tillegg til den psykiske belastningen ved kreftscreening kan screening forårsake smertefulle fysiske komplikasjoner. Da er det viktig, ifølge forskerne, at metodene som blir brukt, er så effektive og presise som mulig.
Finland og Polen har for tarmkreft testet et lærende screeningprogram som Kalager og Bretthauer etterspør. I Norge testes metoden for screening av livmorhalskreft.
– Det er også utfordringer ved slike lærende screeningprogram, særlig når det gjelder krav til informasjon og samtykke i kontrollgruppen. Samtidig har vi lenge sett at vi overestimerer effekten av dagens screeningprogrammer og nedvurderer konsekvensene. Det er derfor helt nødvendig at vi øker kunnskapen vår om kreftdiagnostikk, og hva som faktisk fungerer, sier Kalager.
