I Norge rammes rundt 350 kvinner årlig av livmorhalskreft. I motsetning til de fleste andre kreftformer der forekomst øker med alder, så er livmorhalskreft ifølge Kreftregisteret oftest påvist hos kvinner i 30- og 40 årene.

En krefttype forårsaket av et virus

Så godt som alle tilfeller av livmorhalskreft er forårsaket av humant papillomavirus (HPV).

Til tross for at det er beskrevet over 200 ulike HPV-varianter, så er det kun 15 av dem som anses som høyrisikovarianter og som kan føre til celleforandringer og kreft etter smitte.

Av disse er de to variantene HPV-16 og HPV-18 ansvarlig for rundt 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

De fleste nordmenn smittes av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Smitte er vanligst hos unge mennesker, og studier har vist at rundt 30 prosent av alle kvinner under 30 år har en positiv HPV-test.

Rammer begge kjønn

Andelen med positiv HPV-test faller til rundt 6 prosent for kvinner over 35 år og er en konsekvens av at immunforsvaret som oftest klarer å eliminere viruset i løpet av 6–24 måneder.

For enkelte vil derimot infeksjonen vedvare, og det er disse tilfellene som kan utvikle seg til livmorhalskreft over tid.

Gjennom Kreftregisterets Livmorhalsprogram får kvinner i alderen 25–69 år regelmessige innkallinger til å ta en celleprøve av livmorhalsen som undersøkes for HPV-infeksjon og forstadier til kreft.

Forekomsten av HPV-smitte er forholdsvis lik mellom kvinner og menn.

Hos menn kan HPV infeksjon blant annet føre til anal- og peniskreft, i tillegg til munn – og halskreft som kan ramme begge kjønn.

Hvorfor kan HPV-infeksjon føre til kreft?

HPV er et av flere virus der kroniske infeksjoner kan forstyrre normal celledeling og føre til kreft. Andre eksempler er Hepatitt B-virus som kan føre til leverkreft, og Epstein-Barr-virus som blant annet kan føre til lymfekreft.

HPV inneholder to proteiner, E6 og E7, som hemmer bestemte sjekkpunkter cellen gjennomgår når den deler seg. I fravær av disse sjekkpunktene kan cellene dele seg ukontrollert.

Her bør det spesifiseres at HPV ikke er tjent med at cellene omdannes til kreftceller, men viruset er avhengig av at cellene er i aktiv celledelingsfase for å danne nye viruspartikler.

Kreftdannelse er derfor en uheldig bieffekt av virusets strategi for effektivt å formere seg.

Effektive vaksiner

Siden høsten 2009 har alle jenter i 7. klasse fått tilbud om HPV-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Tilbudet ble utvidet til gutter på samme alderstrinn fra 2018.

I Norge brukes hovedsakelig vaksinen Cervarix som inneholder HPV-16 og HPV-18. Den dekker dermed de to dominerende variantene som fører til livmorhalskreft.

I tillegg er vaksinen Gardasil-9 godkjent for bruk i Norge og kan kjøpes på apotek. I tillegg til HPV-16 og HPV-18 så inneholder Gardasil-9 høyrisikovariantene 31, 33, 45, 52 og 58 og lavrisikovariantene 6 og 11 som gir kjønnsvorter.

Færre tilfeller av livmorhalskreft

Siden HPV-vaksinene ble tatt i bruk, så har flere store studier vist at både Cervarix og Gardasil beskytter mot smitte og gir lavere forekomst av celleforandringer hos kvinner som ble vaksinert i ung alder.

Med tid vil dette føre til færre tilfeller av livmorhalskreft.

Den fulle effekten av vaksinene på forekomsten av livmorhalskreft vil ikke være synlig i Norge før nærmere 2040, da det første årskullet som ble vaksinert, er i 40-årene.

I denne episoden av Vaksinepodden snakker Gunnveig Grødeland og Even FossumS med Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og forfatter av boka «Alt om HPV» om livmorhalskreft, HPV og vaksinene som er tilgjengelige:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER