En lever som er angrepet av kreft, er svært utfordrende å behandle. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Immunterapi mot leverkreft gir håp
Får du kreft i leveren, er den behandlingen du kan få i dag dessverre begrenset og ikke så effektiv. Nå gir ny forskning på bruk av immunterapi grunn til optimisme.
Kreft behandles med mange ulike medisinske metoder, som kirurgi, cellegift, strålebehandling og medisiner.
De senere årene har forskningen skutt fart innen et nytt felt: immunterapi. Her mobiliseres kroppens eget immunforsvar til å ta livet av kreftceller.
Den første behandlingen med immunterapi ble godkjent i 2010.
Årets nobelpris i medisin
Det er nettopp de lovende forskningsresultatene fra dette feltet som er bakgrunnen for årets nobelpris i medisin og fysiologi, som går til immunterapi-pionerene James P. Allison og Tasuku Honjo. Prisen ble delt ut i Stockholm 10. desember i fjor.
Nå bidrar også norske fagmiljø med en brikke i det store puslespillet for å utvikle bedre immunterapeutisk kreftbehandling.
Norut-forsker Johann Eksteen har de siste årene ledet et stort internasjonalt forskningsprosjekt hvor målet er å utvikle en ny type terapeutisk behandling for leverkreft.
De første resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Nature Cell Death and Disease.
Sprenger, dreper og husker kreftceller
Forskerne har arbeidet med såkalte onkolytiske peptider, særlig to peptider som har fått navnene DTT-205 og DTT-304. Onkolytisk betyr at de sprenger og ødelegger cellemembranene til kreftcellene i svulster, og peptider er enkelt sagt små proteiner.
Peptidene sprøytes rett inn i en kreftsvulst. De sprenger kreftcellene, slik at kroppens egne immunforsvarsceller, T-cellene, får tilgang til innholdet i de uønskede kreftcellene. T-cellene kan dermed både spore opp og eliminere kreftcellene.
Målet med forskningen er at peptidene skal gjøre flere ting i kroppen: Drepe flest mulig kreftceller, og trigge immunresponsen slik at kroppen «husker» å angripe kreftceller på lengre sikt.
Og resultatene så langt gjør at forskerne er optimistiske.
Kreftsvulstene ble borte
– De nye peptidene ser ut til å ha ønsket effekt på kreftceller. Cellene blir drept og immunsystemet blir samtidig aktivert. Vi har gjort forsøk med mus som viser at kreftsvulster ble borte og at forsøksdyrene ble kurert etter at de hadde fått behandling med DTT-205 og DTT-304, forteller Johann Eksteen.
Leverkreft er en svært alvorlig sykdom som er utfordrende å behandle. Ifølge Norsk helseinformatikk er det bare halvparten av de som får leverkreft som fortsatt lever ett år etter at sykdommen ble oppdaget.
Det finnes to typer leverkreft: Primær leverkreft som starter i leveren og sekundær leverkreft som oppstår som følge av spredning.
Ettersom leveren fungerer som kroppens eget filter som renser blodet for avfallsstoffer, er den utsatt for kreftceller som spres med blodstrømmen.
Færre bivirkninger enn cellegift
– Det som er flott med onkolytisk immunterapi, er at dette er lokal behandling som har effekt i hele kroppen. Peptidene er laget av aminosyrer, som er byggesteiner for proteiner, noe som gjør at de brytes naturlig ned i kroppen. Denne formen for immunterapi har dermed færre alvorlige bivirkninger enn for eksempel cellegift, sier Eksteen.
Tromsø-forskere har tidligere funnet peptider som kan kurere flere former for kreft hos mus. Noruts samarbeidspartner Lytix Biopharma har jobbet lenge med onkolytiske peptider, og har nå fullført klinisk fase én, det vil si testing på kreftpasienter.
Nå håper Eksteen at de nye DTT-peptidene kan følge det samme løpet. Det er ikke uvanlig at det tar rundt 15 år å utvikle en ny medisin fram til godkjenning og bruk.
Kombinasjonsterapi kan være løsningen
De onkolytiske peptidene, som DTT-peptidene, kan bidra med å produsere T-celler som gjenkjenner kreftcellene og går til angrep på resten av kreftcellene som er i kroppen.
Dessverre er det slik at kreftcellene bruker såkalte immunologiske kontrollpunkter til å gjemme seg og unngå å bli drept av T-cellene. Heldigvis er det mulig å omgå dette ved å bruke proteiner som kalles kontrollpunkt-hemmere.
Og det er nettopp grunnforskningen på disse hemmerne som ga Allison og Honjo årets Nobelpris i medisin.
Et ledd i prosjektarbeidet er såkalt kombinasjonsterapi, hvor forskerne bruker DDT-peptidene sammen med immunologiske kontrollpunkt-hemmere.
– Jobben fremover blir å finne ut om disse peptidene har de rette egenskapene, slik at vi kan få godkjenning til å starte studier med mennesker, sier Johann Eksteen.
Referanse:
Heng Zhou m.fl: Oncolysis with DTT-205 and DTT-304 generates immunological memory in cured animals. Nature Cell Death and Disease. 2018. DOI: https://doi.org/10.1038/s41419-018-1127-3