Annonse

Forklarer spredning av kreftceller

Etter syv års arbeid har en forskergruppe tilknyttet Bioteknologisenteret ved Universitet i Oslo (UiO) funnet en ny mulig sammenheng mellom blodlevring - og vekst og spredning av kreftceller.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blodlevring starter ved at et stoff som finnes i blodet binder seg fast til et annet stoff i celleoverflaten. På overflaten av hver celle er det en skog av molekyler som fanger opp blodlevringen utenfor celleveggen. Under denne prosessen sendes nye signaler inn i cellen via molekylene.

- Vi hadde en hypotese som tilsa at når noe skjer i den ene enden av molekylet, styrer dette det som skjer i den andre enden, sier professor dr. med. Hans Prydz ved Bioteknologisenteret, UiO. Det er hans forskergruppe som har kommet fram til den nye kunnskapen.

Forstyrrer genene

Signalene fra den ene enden til den andre, forstyrrer, eller oppregulerer, genene i cellen som kan kode for stoffer som muligens har en forbindelse til spredning av kreftceller. Det er ikke bare genene som oppreguleres, men også proteinet som genene er laget av.

Forskergruppen er den første i verden som har vist at det sendes slike signaler om oppregulering utløst av blodlevringsprosessen.

- En membranreseptor som heter TF er den kraftigste utløser av blodlevringsprosessen man kjenner. Man har lenge visst at kreftceller som bærer mye av TF på celleoverflaten har økt tendens til vekst og spredning, det vil si uønsket utvikling av kreft, sier Prydz. Det er hvordan TF på celleoverflaten påvirker cellekjernen som forskerne har funnet ut en del mer om.

Molekylærbiologi

Forskningsgruppen har i mange år studert de mekanismene som knytter sammen nærværet av TF og de virkninger man kan observere på kreftcellene. Deltakerne har vært dr. Eric Camerer, dr. John-Arne Røttingen, cand.scient. Merete Wiiger, Xiaolin Wang, M.Sc, og cand.mag. Elisabet Gjernes.

Forskningen har foregått innenfor området molekylærbiologi og er en blanding av kreft- og hjerte/kar-forskning.

- Teknologi utviklet i professor Jens-Gustav Iversens laboratorium ved UiO var avgjørende for at de første studier kunne gjennomføres, forklarer Prydz.

Nye behandlingsformer?

Teknologien er ny og består av et datastyrt beregningssystem for kalsiumnivå i enkeltceller.

- Betyr funnet av det etter hvert vil finnes nye behandlingsformer for kreft?

- Å finne ut hvordan kreft begynner og utvikler seg, og å finne behandling, er to sider av samme sak. Skal vi finne er kur må vi sannsynliggjøre mekanismen som starter det hele.

- Hva slags medisin må til for å kurere kreft?

- En mulighet er å finne en kontroll over nydannelsen av blodkar. Blodet leverer surstoff og sukker til kreftcellene som de trenger for å leve. Men dette er forferdelig vanskelig, for kreftceller lever ikke alene, men sammen med andre celler. Dreper vi alle blodkarene dreper vi alle celler. Skal det senere produseres medisin, er vi dessuten avhengige av at et større legemiddelfirma er interessert i prosjektet.

Leter etter endringer

Prydz forteller av kreft er en klart økende sykdomsgruppe, og at nye former for forandringer i cellenes arvemateriale, genene, stadig oppstår, delvis på grunn av ytre påvirkninger som sollys og røyking. Det er alltid forandring i sammensetning eller uttrykk av genetisk materiale som er grunnlaget for kreft, og dersom man klarer å finne ut hvorfor disse endringene oppstår, kan man etter hvert kanskje løse kreftgåten.

- Vår arbeid er et bidrag i forskningen på hvorfor kreft “blomstrer”, og vi har åpnet et nytt forskningsområde, sier Prydz. Selv for et lite forskningsland som Norge er det er mulig å slå seg frem til en posisjon hvor man blir synlig på et lite område som dette.

Powered by Labrador CMS