I overkant av 3300 personer får lungekreft årlig i Norge. Det er den nest hyppigste kreftformen hos både kvinner og menn, etter bryst- og prostatakreft. For begge kjønn er lungekreft den kreftformen som forårsaker flest dødsfall, ifølge Store medisinske leksikon.

– Behandling mot lungekreft er ofte vanskelig på grunn av svulster som ikke reagerer på stråling eller cellegift, og prognosene for overlevelse er dårlige selv om pasienten får den beste behandlingen som finnes i dag, sier forsker og prosjektleder Francis Combes i Sintef Industri.

Mer målrettet og mer effektiv

Det han og kollegene jobber med gir nå nytt håp: De jobber med å forbedre leveringen av såkalt terapeutisk mRNA til cellene for å behandle lungekreft.

Medisineringen blir da mer målrettet og dermed mer effektiv.

Flere av covid-vaksinene er utviklet med mRNA-teknologi.

Budbringer-RNA

mRNA er en av de viktigste bestanddelene i alle celler. M-en står for det engelske «messenger». RNA er betegnelsen på en gensekvens, rekkefølgen på bokstavene i arvestoffet DNA. På norsk kan vi kalle dette for budbringer-RNA

mRNA er altså budbringer av informasjonen som ligger i genene ut til der proteinene lages i cellene.

Dette molekylet gir beskjeder til cellene våre om å danne bestemte proteiner. I prinsipp kan man bruke dette systemet til å få kroppen til å danne alle de proteinene den mangler eller trenger. Når jobben er gjort, vil mRNA-molekylet deretter forsvinne naturlig.

I covid-vaksinene blir derfor mRNA brukt til å få kroppen til å danne et av proteinene i viruset, slik at man ikke trenger å injisere selve viruset. Muligheten til å bruke mRNA i medisinsk sammenheng er ganske ny, og teknologien åpner for behandling av en rekke sykdommer:

– Jeg vil gå så langt som å kalle dette en banebrytende teknologi i moderne medisin, sier Combes.

Liten endring i oppskriften

mRNA-teknologien gjør produksjonen av medisiner raskere og billigere fordi forskerne i praksis bare må endre mRNA-sekvensen for å lage ett nytt protein som kroppen mangler eller har bruk for.

Figuren under viser en mus med lungesvulster. Intravenøs injeksjon av terapeutisk mRNA i nanopartikler fører til en bred fordeling av medisinen i hele kroppen. Dette kan gi bivirkninger fordi mRNA-et også påvirker friske celler.

I forskningsprosjektet TASETRA utvikles molekylære mekanismer som bare aktiverer mRNA-et i kreftcellene slik at friske celler forblir upåvirket.

Skreddersyr formen på medisinen

Fagfeltet kalles nanomedisin og nå jobber forskerne på Sintef og over hele verden med å kapsle mRNA inn i bitte små partikler kalt lipid nanopartikler. Lipider er små fettmolekyler som fungerer som en slags koffert for det aktive stoffet.

Disse lipidene aksepteres av kroppen vår og har i tillegg evnen til å slippe ut det aktive stoffet de inneholder.

Dette åpner for at vi kan transportere det aktive mRNA-et inn i kroppen og til et egnet sted der det kan gjøre jobben sin.

Målet er å få medisinen trygt inn til kreftcellene hvor den kan virke lokalt og så effektivt som mulig. Navnet på prosjektet er TASETRA, som er en forkortelse for TArgeting by SElective TRAnslation. Og denne selektive forandringen – eller oversettelsen handler om formen på selve mRNA-et:

Litt forenklet kan det forklares som et tredimensjonalt puslespill der to brikker hører sammen. Den ene brikken er kreftcellen, mens den andre er medisinen. Når de to veves inn i hverandre, kan medisinen angripe svært effektivt.

– Den terapeutiske delen av mRNA-sekvensen er utformet på en spesiell måte, slik at den bare kan virke på kreftcellene i pasientens lunge. De friske cellene blir ikke påvirket, selv om de tar opp mRNA-et. Med en gang mRNA-delen invaderer en kreftcelle, blir mRNA-et omdannet til et protein som uskadeliggjør kreftcellen, forklarer Combes.

Forskerne bruker altså molekylenes fysiske struktur for å angripe de farlige cellene.

Gir håp for flere behandlingsformer

Klarer forskerne å fullføre dette prosjektet, kan resultatet om noen år bli en medisin som retter seg mot et bredt utvalg av kreftceller – men kanskje også mot andre sykdommer.

– TASETRA-prosjektet gir oss et verktøy som gjør det mulig å skreddersy en medisin som kan virke mot spesielle vevstyper og celletyper i kroppen gjennom mRNA-ets kode, sier Combes.

Men først står altså en kur mot lungekreft på forskernes liste.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER