Ny forskning kan være godt nytt for folk som utvikler bukhinnekreft i framtida. For nanoteknologi kan gjøre cellegiften mer effektiv.

– Denne pasientgruppen trenger mer effektive behandlingsmåter, sier Astrid Hyldbakk. Hun fullførte nylig sin doktorgrad ved Institutt for Fysikk på NTNU. Hun er nå ansatt som forsker ved Sintef Industri, avdeling for Bioteknologi og nanomedisin.

Kreft i mage- og tarmregionen sprer seg ofte til bukhulen. Bukhinnekreft er vanskelig å oppdage. Derfor utvikler kreften seg ofte langt før behandlingen kommer i gang. Dessverre virker behandlingsmetodene ofte også dårlig.

– Sene diagnoser og lite effektiv behandling gjør at bukhinnekreft ikke har gode prognoser for pasienten, sier Hyldbakk.

Cellegiften for kort i bukhulen

Folk med bukhinnekreft blir i dag oftest behandlet med kirurgi og med cellegift som skal drepe det som måtte finnes igjen av kreftceller etterpå.

– Men cellegiften oppholder seg ofte for kort tid i bukhulen til å virke skikkelig, sier Hyldbakk.

I tillegg kan cellegiften spre seg til friske deler av kroppen. Der gjør den skade og kan skape alvorlige bivirkninger. Men Hyldbakks forskning gir håp om bedre behandling.

Får cellegiften til å virke lenger

– Når vi kapsler inn medisinen i bittesmå nanopartikler, kan vi få medisinene til å oppholde seg lenger i bukhulen. Dessuten kan vi spesialdesigne disse nanopartiklene sånn at de i større grad bringer medisinene til kreftcellene og ikke til friske celler, sier Hyldbakk.

Hyldbakk har studert denne metoden som del av sin forskning. Hun jobbet sammen med forskningsgrupper ved NTNU, Sintef og Radiumhospitalet.

– Vi kapslet inn cellegiften i nanopartikler. Disse er omtrent 100 nanometer i diameter, eller én titusendels millimeter. Disse injiserte vi i bukhulen på mus og rotter, sier Hyldbakk.

Med andre ord er ikke dette noe som er klart til bruk for mennesker ennå. Men forsøkene til blant andre Hyldbakk er lovende.

Binder seg til svulstene og frigjør medisin

– Partiklene oppholder seg altså lenger i bukhulen og binder seg spesifikt til svulstene. Der vil de åpne seg og frigjøre cellegiften direkte til kreftcellene. Da når en større del av medisinene disse kreftcellene istedenfor det friske vevet. Det gir bedre effekt av giften og reduserer bivirkningene, sier Hyldbakk.

Forskningsgruppene mener at det å levere cellegift ved hjelp av nanopartikler er en svært lovende ny strategi for å behandle folk som utvikler bukhinnekreft. Men mer forskning trengs.

– Nå må vi karakterisere og utprøve dette grundig for å sikre at behandlingen er både trygg og effektiv. Det er viktig før vi kan bruke denne teknologien på mennesker, sier Hyldbakk.

I fjor opprettet forskere fra Sintef selskapet NaDeNo. Dette selskapet skal lede utviklingen fremover i samarbeid med Sintef og Radiumhospitalet. Håpet er at de en dag skal greie å gjøre denne teknologien tilgjengelig også for pasienter.

Referanse:

Astrid Hyldbakk mfl.: Intraperitoneal administration of cabazitaxel-loaded nanoparticles in peritoneal metastasis models. Nanomedicine: Nanotechnology, Biology and Medicine, 2023. Doi.org/10.1016/j.nano.2023.102656

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER