Når det gjelder klimapåvirkning, er storfekjøtt og lam verstingene, mens nøtter og erter er beste for miljøet.  (Foto: RossHelen / Shutterstock / NTB scanpix)
Når det gjelder klimapåvirkning, er storfekjøtt og lam verstingene, mens nøtter og erter er beste for miljøet. (Foto: RossHelen / Shutterstock / NTB scanpix)

Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet

Ifølge en ny, omfattende oversikt kan vi redusere klodens landbruksareal med 75 prosent og CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr.

Published

Store forskjeller

Kjøtt, fiskeoppdrett, egg og melkeprodukter bruker 83 prosent av klodens landbruksjord, selv om de bare står for 37 prosent av proteinene vi spiser, og 18 prosent av kaloriene.

I USA ville det ha stor innflytelse på klimaet å legge om landbruket

I noen land vil omleggingen bety mer enn i andre. For eksempel er kjøttinntaket i USA tre ganger så høyt som i resten av verden, så her vil effekten være større.

Oksekjøtt koster 1800 ganger mer landjord enn erter

Storfekjøttprodusenter med et høyt klimaavtrykk slipper ut 105 kilo CO₂ per 100 gram produsert kjøtt, og bruker 370 kvadratmeter landjord. Det er 12 og 50 ganger høyere enn for de produsentene med de minste klimaavtrykkene.

Men selv disse har et gigantisk utslipp sammenlignet med kostnadene ved å dyrke en kilo erter.

Utslippene av CO₂ er seks ganger høyere, mens behovet for landjord er 36 ganger høyere.

Data fra nesten 40 000 gårder

Joseph Poore har hentet inn data for 38 700 gårder og 1600 ulike bedrifter som arbeider med etterbehandling av matvarer, inkludert pakking og salg.

Han har analysert:

  • Forskjeller mellom klimakostnader ved produksjon av de ulike matvarene
  • Forskjeller mellom produsentene.
  • Regionale forskjeller.

Forskningen viser at det er store forskjeller mellom matvarene, men også mellom produsentene når det gjelder CO₂-utslipp, forbruk av landjord samt belastning av vannmiljøet.

Når veganere forteller deg at det ville være bedre for miljøet hvis vi sluttet å spise kjøtt har de helt rett.

En ny, omfattende oversikt av klimakostnadene ved å produsere kjøtt kontra å dyrke grønnsaker og korn viser nemlig at det er svimlende forskjeller for hvor mye de belaster klimaet.

La oss for eksempelets skyld anta at alle mennesker på planeten ble veganere. Det vil innebære at det globale landbruksområdet kan reduseres med 75 prosent, noe som svarer til et areal på størrelse med USA, Kina, EU og Australia til sammen.

CO₂-utslippene fra landbruket vil falle til halvparten av det nåværende nivået.

– Matvareproduksjon er en gigantisk miljøbyrde, men det er ikke nødvendigvis resultatet av forbrukernes behov. Miljøbyrden kan reduseres signifikant ved å endre forbruket, forteller hovedforskeren bak den nye studien, Joseph Poore fra Department of Zoology ved Oxford University, i en pressemelding.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Kveg krever enorme arealer

Den nye studien tar for seg klimakostnadene ved å produsere 40 typer matvarer som representerer 90 prosent av alt det vi spiser (for eksempel storfekjøtt, kylling, fisk, lam, melk, ost, øl, bønner, erter, ris, hvete og nøtter).

Det er også store forskjeller mellom ulike produsenter og land.

Her er noen eksempler:

  • Noen former for fiskeoppdrett kan belaste klimaet mer enn kjøttproduksjon, på grunn av utslippene av metan.
  • Noen typer av øl koster tre ganger så mye CO₂ å produsere og krever fire ganger mer landjord enn andre.
  • Gjennomsnittlig er 25 prosent av matvareprodusentene ansvarlige for 53 prosent av klimapåvirkningen.
  • 15 prosent av storfekjøttprodusentene slipper ut 1,3 milliarder tonn CO₂ (som 220 millioner gjennomsnittlige dansker på et år) og bruker et landbruksområde på størrelse med Kina.

– To ting som ser like ut på hyllene i supermarkedet, kan ha veldig ulike påvirkning av klimaet. Dette tas det ikke hensyn til når man vedtar politiske tiltak, forklarer Joseph Poore.

Vi må spise mer grønt og mindre kjøtt

John Erik Hermansen, som er seniorforsker ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet, mener den nye studien er viktig.

Den viser at vi må å spise mer grønt og mindre kjøtt, påpeker han.

– Men studien viser også at det er store forskjeller innenfor hver produktgruppe, noe det er relevant å arbeide videre med, skriver Hermansen i en e-post.

Veganermat er best for miljøet

Ifølge Poore er det å bli veganer være den beste måten å redusere miljøavtrykket sitt på.

Konklusjonen er ikke helt ny. Mye tidligere forskning har vist at vegetarmat er bra for helsen og for klimaet.

Det gjelder ikke bare for CO₂-utslipp, men også for bruk av landjorda, forsuring av havene, eutrofiering (gjødsling av hav, sjøer og elver) og vannforbruk.

Hvis befolkningen blir mer klimabevisst i matvarevalgene, kan store områder gis tilbake til naturen som skog eller jungel.

– Det vil også dempe presset på de tropiske regnskogene. Det er mye bedre å legge om kostholdet enn å kjøpe en elektrisk bil, sier Poore.

Tiltak kan redusere miljøbelastningen fra landbruket

I det nye forskningsarbeidet kommer Poore med flere forslag til løsninger. Blant annet mer fokus på matvarer fra produsenter med et lavt klimaavtrykk.

Poores forslag:

  • Mer teknologi i landbruket. Mer teknologi fører til mindre belastning av miljøet. Det kan blant annet dreie seg om dataprogrammer og sensorer.
  • Forbrukere skal lokkes til å velge plantebaserte produkter. En liter kumelk gir dobbelt så stor belastning for miljøet som en liter soyamelk, selv når transporten er innregnet.
  • Forbruksvaner eller lovforslag skal redusere etterspørselen fra de produsentene som har høyest klimaavtrykk. Ved å kutte ut de verste produsenteene og halvere av inntaket av dyrebaserte matvarer kan utslippene av drivhusgasser fra landbruket reduseres med 73 prosent.
  • Gi matvareprodusenter insentiver til å drive mer miljøvennlig produksjon. Det kan for eksempel være med et klimamerke.

– Vi trenger endringer i betingelsene for matvareprodusenter, slik at det lønner seg å legge om til mer klimavennlig produksjon, sier Poore.

Referanse:

J. Poore og T. Nemecek: «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers», Science (2018), doi: 10.1126/science.aaq0216 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.