Hvis forskerne finner ut at paracetamol er overflødig i smertelindring, vil det være nyttig for Roar Henriksen og andre kreftpasienter verden over.

Smertestillende tabletter med paracetamol er mye brukt til å lindre feber og vond kropp.

Mindre kjent er det at den samme pillen er førsteforsvarer mot smerter forårsaket av kreft. Morfin er kongen av smertelindring, men paracetamol går alltid foran. Det skyldes at bivirkningene er færre. Sterkere preparater kan gi begrensninger, for eksempel på bilkjøring.

Så hvorfor skal pasientene bruke paracetamol også etter at de har startet på kraftigere preparater? Er ikke det som å ha på plaster under den store bandasjen? Gir tablettene en tilleggsgevinst?

Er det nødvendig å ta tablettene?

Ved Sykehuset Telemark leder Ørnulf Paulsen den kliniske studien ParaStop, som skal finne svar. I kliniske studier blir nye behandlingsmetoder prøvd ut på mennesker på en nøye kontrollert og systematisk måte.

– I tråd med retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker veldig mange kreftpasienter over hele verden daglig åtte paracetamolholdige tabletter for å lindre plager. Vi undersøker om pasienter som bruker morfinpreparater i tillegg, opplever verre smerter når vi tar bort Paraceten. Målet er rett og slett å finne ut om de trenger paracetamol, forklarer Paulsen.

Studien startet i fjor høst ved seks norske sykehus. Så langt har 14 av totalt 204 pasienter vært gjennom. Planen er at samarbeidssentre i Skottland og Italia også skal inkludere pasienter. Det vil heve troverdigheten når resultatene foreligger om et par år.

Viser de at paracetamol har liten eller ingen verdi som tillegg til sterkere preparater, vil det tvinge fram endringer i WHOs smertetrapp, som har stått uforandret i 30 år. Da kan enorme pasientgrupper slippe å svelge åtte store tabletter daglig.

– Kliniske studier må ta fatt i problemstillinger som er nyttige for hverdagspasientene. Det gjør denne, sier Paulsen.

Tusenkunstner i Telemark

Roar Henriksen (79) startet karrieren som landets yngste rørleggermester. På grunn av vond rygg omskolerte han seg til gullsmed.

I dag er han pensjonist og bor i Langesund i et hvitmalt hus fra 1860. Bryggen nedenfor det store huset har han selv bygget. Han trives best når han jobber, både med kunst og snekring.

Neste prosjekt er et nytt tilbygg.

At kreften meldte seg en dag for fem år siden, var mildt sagt ubeleilig.

Allerede på første strålebehandling ble det slått fast at blærekreften hadde spredd seg til lymfeknuter og bein.

Til tross for gjentatte behandlinger har spredningssvulstene fortsatt å flytte på seg. Nå sitter en av dem nederst i korsryggen og gjør det vondt å sitte.

Smerter har blitt en del av hverdagen. For fem dager siden var han litt sen med å ta pillene sine. Da var smertene 11 på en skala fra 1 til 10. I dag er de mer moderate.

For å holde spredning og smerter i sjakk, venter snart mer stråling.

– Sjukehusets jobb er å holde meg i live altså, så jeg får gjort alt dette ferdig, sier Roar Henriksen og trekker forsiktig på smilebåndet.

Interessant uansett

Ørnulf Paulsens antakelse er at paracetamol ikke gir den store tilleggsgevinsten. Den hypotesen har også støtte i en forstudie gjort i Edinburgh.

– Alle er enige i at all kreftbehandling må være dokumentert med solid forskning. Derfor er det et stort tankekors at retningslinjene på dette området ikke er begrunnet i gode studier. Når svarene foreligger om to år, tror jeg de vil ha stor interesse, uansett hva de forteller, sier Paulsen.

Han synes ParaStop-studien er et godt eksempel på en grunnleggende nyttig studie. Riktignok tåler pasientene stort sett paracetamol godt, men dersom tusenvis – millioner på verdensbasis – kan slippe inntil åtte piller daglig, vil det være svært gledelig.

Studien inngår i det ferske Forskningssenteret for klinisk behandling (FKB), der Kreftforeningen nylig har bidratt med 64 millioner. Paulsen mener at nettverkstankegangen som ligger til grunn for denne satsingen, er avgjørende for at også mange mindre sykehus kan gjennomføre kliniske studier.

– At vi får drive kliniske studier på kreftområdet, er inspirerende for klinikeren og viktig for pasienten. Vi kan også bidra med mange pasienter og viktige problemstillinger når nye prosjekter skal utformes. At Kreftforeningen er på banen med tunge satsinger, bidrar til å gjøre det mulig, sier Paulsen.

Smertefri deltakelse

Da Roar Henriksen ble spurt om å delta i ParaStop, hadde han ingen motforestillinger.

– Hvis jeg kan bidra til å lage et bedre pilleregime for framtidens pasienter, så gjør jeg gjerne det. Om jeg skulle ha litt plager en ukes tid, så tåler jeg det, tenkte han.

Hver dag gjennom studieuka ble han oppringt av en studiesykepleier som ba ham rapportere hvordan han vurderte smertene sine. Da var hans vanlige pilleglass med Paracet byttet bort med et som enten inneholdt paracetamol eller placebo – piller uten effekt.

I studien får en tilfeldig halvpart av deltakerne det ene, den andre halvparten det andre.

Fortsatt vet verken Henriksen eller legen hva han har spist.

Henriksen ser gjerne at studien konkluderer med at paracetamol er overflødig. I kroppen hans pågår konstant en immunrespons mot kreften. Det gjør at han stadig har litt feber, som pillene får bukt med.

I Henriksens tilfelle er det langt ifra ideelt.

– Hver gang jeg tar den pilla, blir jeg kliss våt, må skifte trøye et par ganger utpå dagen. Den paraceten blir jeg gjerne kvitt, for det er ikke noe allright å jobbe ute når en blir fuktig og kald, sier han.

Om studien ParaStop

• Trenger kreftpasienter paracetamol ved samtidig bruk av sterke opioider?
• Formålet med studien er å undersøke den smertestillende effekten av paracetamol ved behandling av smerter hos kreftpasienter som samtidig bruker sterke morfinholdige medisiner.
• Pasienter med kreftsmerter som bruker paracetamol i kombinasjon med morfinpreparater deltar i studien.

Les mer om studien på Sykehuset Telemark

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

• 

  Stian har livstruende lungekreft: – Jeg er beviset på at forskning nytter

• 

  Kreft i spiserøret: Skarp brødskorpe reddet Øystein

• 

  Dette superteamet skal løse våre største kreftutfordringer

• 

  Kreftlege Olav Dajani nøyer seg ikke med å bare behandle svulster. Han tar også hensyn til hvordan pasienter faktisk har det

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER