Det er ikke bare voksne som overlever kreft som sliter med kronisk tretthet. Tretthet som seneffekt inntreffer også blant personer som overlever barnekreft.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Noen kreftoverlevere opplever å være kronisk trette i flere år etter avsluttet behandling.
– Da har de fått det vi kaller for en seneffekt etter kreftbehandlingen, forklarer professor Jon Håvard Loge ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
– Resultatene fra vår nye studie avdekker nå at kronisk tretthet også rammer de som har overlevd ulike former for barnekreft, forteller han.
Funnet er nylig publisert i tidsskriftet Pediatric Blood and Cancer.
I studien har forskerne kartlagt 70 prosent av de nærmere 600 nordiske barna som ble behandlet for akutt myeloid leukemi, infratentorial astrocytom og Wilms tumor i perioden 1985 til 2001.
Følelsen av tretthet er det symptomet som forekommer hyppigst ved kreftsykdom og kreftbehandling. Hvis tretthet opptrer i forbindelse med cellegiftbehandling eller strålebehandling snakker vi om akutt tretthet.
Svært mange kreftpasienter må regne med å oppleve dette.
Type kreftbehandling er irrelevant
Forskerne har tidligere trodd at hvilken type kreftbehandling en pasient får, har stor betydning for utviklingen av kronisk tretthet. Nå viser det seg at dette ikke stemmer.
– Vi ble overrasket over at pasientgrupper som gjennomgikk veldig ulik behandling hadde så lik forekomst av denne plagen, sier Loge og fortsetter:
– Når vi nå vet at mange kreftoverlevere har denne plagen blir det viktig å finne ut av hvorfor det er sånn. Er det et biologisk eller et psykisk fenomen?
– Vi forskere må fortsette å studere kronisk tretthet som seneffekt og fenomen på en prospektiv måte for bedre å forstå hvilke type forhold som forårsaker utviklingen av plagen blant kreftoverlevere.
Dersom forskerne finner svaret kan det påvirke helsetilbudet til en stadig voksende gruppe mennesker.
Eldre mest utsatt
De fleste vil oppleve det som krevende når både lege og omgivelser regner en som frisk, samtidig som energien er borte og evnen til å gjøre det man har lyst til er redusert.
Det viser seg at det er kreftoverlevere i den eldste gruppen som sliter mest.
De som var mellom 19 og 34 år da de ble spurt om sin kroniske tretthet, hadde økt hyppighet av tretthet sammenlignet med de som var mellom 13 og 18 år.
– Kronisk trøtthet er med andre ord en form for plage som gjør seg mer og mer gjeldende med økende alder. En hypotetisk forklaring på dette er at eldre overlevere etter barnekreft har mindre reservekapasitet enn de yngre, og at de derfor opplever mer plager etter mindre belastning, forklarer Loge.
Annonse
Flere overlevere
I 1998 var det litt over 20 000 personer fikk påvist kreft, mens 135 000 personer levde med en kreftdiagnose. Ti år senere var tallene for førstnevnte 25 000, og hele 190 000 for sistnevnte.
Antallet kreftoverlevere øker altså sterkere enn antallet som får påvist kreft, og i dag overlever to av tre kreftrammede nordmenn. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.
Uten tvil fantastiske tall og statistikker, men en seier over kreften kan også gi nye og ofte uforutsette plager.
– Vi begynner å se konturene av at du ofte må betale en pris for å overleve kreftsykdom. Overlevere har økt risiko for å få andre og tildels alvorlige seneffekter og sykdommer, både av somatisk, psykologisk og sosial art, sier Loge.
– Noen seneffekter, som en ny kreftsykdom eller hjerte- og karlidelser, kan være livstruende. Andre trenger ikke være så alvorlige, men kan like fullt være plagsomme og medføre redusert livskvalitet, slik som kronisk trøtthet, forklarer Loge.
Helsevesenets nye utfordringer
Flere kreftoverlevere gir med andre ord helsevesenet nye utfordringer. Forskerne lurer på hvordan man best kan gi informasjon og organisere helsehjelpen for denne gruppen som står i fare for å få eller har seneffekter.
Sammenlignet med resten av befolkningen er det registrert hele to til tre ganger flere tilfeller av kronisk trøtthet blant flere grupper av kreftoverlevere.
– Vi ønsker også å finne ut av hva slags informasjon risikogruppen ønsker å få om seneffekter, samt når, hvordan og fra hva slags type helsepersonell de ønsker å få den fra. Det kan for eksempel være store behovsforskjeller hos en 18-åring kontra en 25-åring, sier Loge.
Gjennom en studie i 2011 fant han og forskerkolleger ut at en gruppe pasienter som hadde hatt lymfekreft som barn aldri hadde fått informasjon om at de som kreftoverlevere har økt risiko for å utvikle seneffekter.
Mange av dem har hatt et vedvarende helseproblem som helsevesenet ikke vet hvordan man skal informere om, forebygge eller behandle.
Annonse
– Vi har ikke tatt inn over oss det faktum at vi må tilrettelegge for en god helsetjeneste for stadig flere kreftoverlevere. I dag er det tilfeldig om man fanger opp personer som befinner seg i denne risikogruppen, forteller Loge.
Veien videre
Gjennom nye bevilgninger fra Kreftforeningen og Norges forskningsråd skal han nå studere flere ulike aspekter knyttet til seneffekter.
– Midlene skal blant annet gå til å undersøke hva slags informasjonsbehov om seneffekter kreftoverlevere har og hvordan helsevesenet kan ta vare på det økende antallet kreftoverlevere.
– Samtidig skal vi identifisere hvilke faktorer som gjør at en tidligere kreftpasient befinner seg i risikogruppen for å få seneffekter. Forskningen skjer i samarbeid med andre forskningsgrupper, avslutter Loge.
