Universitetsplassen har fått et rikere plante- og insektsliv.

Kortklipt plen ble blomstereng. Da kom insektene

Det ble tre ganger så mange plante- og insektarter i engen som på plenen ved siden av.

For fire år siden sluttet gartnere å klippe en del av plenen ved King’s College, som er en del av University of Cambridge i Storbritannia. 

Den ærverdige plassen har hatt kort plen siden 1772. 

I 2019 ble en del av plenen sådd om til blomstereng. Valmuer, kornblomster, prestekrager og annet vokste opp og fargela uteområdet. Snart kom det flere ville blomster til og blandet seg inn. 

Nå har forskere ved University of Cambridge undersøkt effekten av blomsterengen.

Kom på moten

Plener dukket opp på 1770-tallet, ifølge en artikkel fra University of Cambridge. Det var et statussymbol. 

Landeiere viste at de hadde råd til å sette av områder til pynt og moro.

De var ikke nødt til å bruke all jorden til matproduksjon, og det krevde ressurser å holde plenen ved like.

Plener er å se overalt i boligområder i dag. De siste årene har det imidlertid blitt mer fokus på å legge til rette for insekter og slippe naturen inn i hagen. 

Det er blitt langt færre blomsterenger i landskapet enn før i takt med modernisering av landbruket. Samtidig tyder noen studier på at det har blitt færre insekter

Blomsterenger i byer og hager kan bli en oase for insekter og andre smådyr.

Slik så det ut før blomsterengen ble anlagt. Det var ikke lov for besøkende å gå på plenen.

Sammenlignet

Målet med blomsterengen ved King’s College var blant annet å øke verdien av området for dyrelivet. 

Blomsterengen måler 96 ganger 37 meter. Ved siden av ligger resten av plenen som er beholdt kortklippet, slik den var. 

En studie publisert i Ecological Solutions and Evidence, viser at det å erstatte plen med blomstereng, hadde flere positive effekter. 

Forskerne studerte planter og småkryp i plenen før engen ble sådd og hver sommer etterpå. I tillegg gjorde de sammenligninger med resten av plenen ved siden av.

Her er blomsterengen anlagt foran kapellet.

Mer mangfold

I 2021 var det over tre ganger flere plantearter i blomsterengen enn i plenen ved siden av. 

Forskerne registrerte 84 arter i engen, kun 33 av dem hadde blitt sådd. Resten hadde dukket opp på naturlig vis. 

Det var også over tre ganger så mange arter av insekter og edderkopper i engen som på plenen, samt 25 ganger større mengde av småkrypene.

Forskerne registrerte at flaggermus likte å jakte over engen. 

- Vi fant ut at flaggermus søker tre ganger oftere over engen enn over plenen, sier Cicely Marshall som ledet studien, i en artikkel fra universitetet

Marshall er forsker ved instituttet for plantevitenskap ved King’s College, University of Cambridge. 

Forskerne fant 16 arter som er rødlistet i og over engen, sammenlignet med seks ved plenen. Det inkluderte flaggermus, planter og en insektart. 

Nærbilde fra en del av engen.

Billigere og motstandsdyktig

- Vi fant ut at enga var slående gunstig for biologisk mangfold. Jeg ble virkelig overrasket over størrelsen på endringen for et så lite område, sier Marshall.

Videre fant forskerne ut at engen reflekterer 25 prosent mer sollys enn plenen, noe som har en liten avkjølende effekt. Engen var også mer motstandsdyktig mot tørke.   

- Cambridge har blitt mer utsatt for tørke, og i fjor sommer døde de fleste av King’s College fine plener. Det er veldig dyrt å vedlikeholde disse plenene, som må sås på nytt hvis de dør. Men engen passet seg selv, sier Marshall. - Villblomster har en tendens til å ha dypere røtter enn gress, så det er mindre sannsynlig at de dør under langvarige tørre perioder.

Engen sparte litt karbonutslipp sammenlignet med plenen, på grunn av at den ikke ble klippet med gressklipper eller gjødslet. Den var også mye billigere å holde. 

Her undersøker studenter blomsterarter i engen.

Entusiasme for blomstereng

En undersøkelse viste at ansatte og studenter ved University of Cambridge hadde en positiv holdning til mer blomsterenger i skoleområdene. 278 studenter og ansatte svarte på spørreundersøkelsen. 

Nesten 70 prosent svarte at de foretrakk en blanding av plen og blomstereng ved skolen sin. Noen ville ha kun blomstereng. Bare 1,4 prosent sa at de ønsket seg bare plen. 

Over 80 prosent mente at blomsterenger ville være positivt for deres mentale velvære. 

Et flertall mente også at blomsterenger er vakrere og mer miljøvennlige enn plener.  

Deltakerne pekte samtidig på at plener har verdi fordi de kan brukes til å slappe av på plenen, spille ballspill eller ha piknik. 

Cambridge-samfunnet var overveldende positive til flere innslag av blomsterenger ved skolene, oppsummerer forskerne. Respondentene likte best ideen om en blanding av plen og vakker og økologisk verdifull eng. 

Engen slås med hest i august.

Håper flere blir inspirert

Steve Coghill som er gartnersjef ved King’s College, tror at blomsterengen er kommet for å bli. Engen ble først godkjent som et femårig prøveprosjekt. 

Det skal kuttes stier i engen senere i år, forteller han, slik at besøkende kan vandre midt blant blomstene. 

Engen kuttes i august hvert år med shire-hester, en britisk hesterase som er verdens største. Slåtten med tørre blomster og frø gis til andre skoler i Cambridge, slik  at de også kan lage sine egne blomsterenger. 

Cicely Marshall håper at blomsterengen ved King’s College kan inspirere andre til å prøve det samme. 

Vil du lage din egen blomstereng? Les om hvordan i dette blogginnlegget fra bloggen Vill vest på forskning.no. 

Referanse: 

Cicely A. M. Marshall, m. fl.: «Urban wildflower meadow planting for biodiversity, climate and society: An evaluation at King's College, Cambridge», Ecological Solutions and Evidence, 23. mai 2023. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS