Jordbruket har blitt effektivisert og modernisert de siste 100 årene. Det er blitt færre blomsterrike enger.
I dag finnes det bare små rester av slåtte- og beitearealer som ikke er gjødslet, dyrket opp eller gjengrodd, ifølge Miljøstatus. Disse engene er artsrike og viktige leveområder for mange insekter.
Noen steder er det kanskje lite blomster å se, bortsett fra i veikantene og i tynne skiller mellom åkrene.
Hvordan bør veikantene behandles, slik at de kan gjøre nytte for insekter og planteliv?
Mange veier
I Norge har vi mange veier på kryss og tvers. Det er gårdsveier, riksveier, kommunale veier, skogsbilveier og annet. Til sammen blir det en god del areal med veikanter.
– Det er nok av veier man kan skjøtte på en god måte og som kan være et bidrag for insekter, sier Christian Pedersen, forsker innen landskapsovervåkning ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Pedersen påpeker at det er forskjell på hvor viktige veikantene er på ulike plasser og alt etter hva som vokser der.
– Veikanter er ikke løsningen
Pedersen sier at det aller viktigste likevel er å ta vare på blomsterenger og slåttemarker som enda finnes og restaurere der det er mulig.
– Veikanter vil aldri være løsningen. Det er ikke der vi hovedsakelig ønsker å ha insektene i framtida.
– Men de vil være et alternativt areal som de kan bruke under forflytning eller i landskaper der det ikke er noen egnede arealer andre steder.
Det er vel så viktig at det gis tilskudd til gårdbrukere slik at de kan opprettholde arealer som ikke lenger brukes til beite eller slåttemark, sier han.
Korridorer i landskapet
Hans Martin Hanslin er enig i at skjøtsel av veikanter må ses i et landskapsperspektiv. Hanslin forsker på grøntanlegg og vegetasjonsøkologi ved NIBIO.
Blomstrende veikanter kan være verdifulle i noen landskap. Enten som leveområder eller som korridorer som insekter kan bruke til å bevege seg mellom bedre områder. Men veikanter kan også hjelpe arter vi ikke vil ha i landet med å spre seg.
– Veikanter av høy kvalitet har størst verdi i landskap som er veldig nedbygd. Der du enten har intensivt jordbruk eller det er nedbygd på andre måter.
– I et større landskap hvor du har andre gode leveområder, så er veikantene mindre viktige. Der kan det være vel så viktig å skjøtte veikantene slik at ikke invasive arter bruker dem som spredningskorridor.
Annonse
Sjeldent og seint for flotte kanter
Når og hvor ofte bør en veikant slås hvis det skal legges til rette for villblomster og insekter? Det er det ikke noe enkelt svar på, ifølge forskerne.
Men la oss si vi har en artsrik, flott veikant med lavtvoksende markblomster. Når bør den slås?
– Så seint som mulig. Det er ikke alle veikanter som må slås hvert år heller, svarer Pedersen.
Det som er viktig er å hindre at det begynner å vokse opp trær og busker. Kanskje holder det å slå annethvert år.
– Man kan slå godt ute i juli, kanskje august. Det er litt avhengig av hvilke arter som er der. Hvis det er seint-blomstrende arter, så bør man vente til de også har frødd seg.
Trafikksikkerheten er viktig
Men det ikke alltid riktig med sein slått. Hovedgrunnen til at veikantene slås er jo trafikksikkerheten.
– Vi slår for å få sikt ut til sidene, og for at veikanten ikke skal skjule dyr som plutselig kommer ut i trafikken, sier Pedersen.
Det er heller ikke alle plasser det nødvendigvis er nyttig med mye blomster i veikanten.
– På veldig trafikkerte veistrekninger, så kan en veikant fungere som en felle, sier Pedersen.
En blomsterrik veikant vil nemlig tiltrekke seg humler, villbier og andre insekter.
Annonse
– Hvis det er mye trafikk på veien, så vil antagelig mange av disse påkjøres. Her kan en god intensjon føre til det motsatte av det vi ønsker å oppnå.
En ny svensk studie, omtalt av Nationen, viste at antallet døde humledronninger langs veien økte når det ble mer trafikk. Samtidig var det generelt færre døde dronninger der hvor artsrikdommen i veikanten var stor.
Studien viste at blomstrende veikanter kan være gode miljøer for pollinatorer så lenge det ikke er for mye trafikk.
Blir påkjørt
Også Hanslin påpeker at det ikke er gitt at det er positivt for insekter å oppholde seg langs kanten av en høytrafikkert vei med høy fartsgrense.
– Men vi har for lite kunnskap. Enkeltindividene dør, men vi vet ikke hvor stor betydning det har for for eksempel humlebestanden som bor i området. Det er ikke sikkert det betyr noe. At sommerfugler blir påkjørt etter de har lagt egg spiller heller ikke noen rolle.
Hvis det er mulig, bør vi legge til rette for blomster og insekter litt lenger bort fra veikanten, sier han.
Krever gode vurderinger
For å få til en god slått av veikantene er det altså flere ting som må vurderes.
– Du må se på trafikksikkerhet, du må se på hvor trafikkert veistrekningen er, du må gjøre en vurdering av den floraen som allerede vokser der, hva er det du har og hvordan du kan få den beste skjøtselen, sier Pedersen.
– Det krever en forundersøkelse, og det krever at du undersøker på landskapsnivå hva du har i området.
Hvis du ser at kantene blir slått tidlig eller ofte i ditt nærområde, kan det være en god grunn til det.
Annonse
– Det kan selvfølgelig også være fordi man ikke tenker seg om og bare gjør det, man har ikke insektene og biologisk mangfold i tankene, sier Pedersen.
– Da vil jeg anbefale å ta kontakt med kommunen å spørre hvorfor, hvis det er en kommunal vei, eller kontakte Vegvesenet hvis det er fylkes- og riksveier.
Slår som oftest to ganger
Statens vegvesen slår de fleste veikanter to ganger i løpet av sommeren, skriver de i en pressemelding fra juni.
Den første slåtten starter i mai eller juni. Den andre slåtten gjøres i august eller september.
– For oss er det veldig viktig å få i gang den første kantslåtten før lupiner, hundekjeks og andre arter som vi ønsker å bli kvitt, setter frø, sier Grete Sponga, biolog og miljørådgiver i Statens vegvesen.
– Samtidig tar vi hensyn til arter vi ønsker å ta vare på, derfor hopper vi over flere veikanter nettopp for å ivareta artsmangfoldet av både planter og insekter.
Det er ikke optimalt for humler og andre insekter at kantene slås tidlig på sommeren.
– Vi mener likevel det er viktigere å hindre at skadelige planter spres i juni, når insektene har matfat mange andre steder, enn at vi har blomstrende veikanter. Da beholder vi mer artsmangfold også i framtida, sier Sponga.
Bruken av plantevernmidler har gått ned med 90 prosent de siste årene langs veiene som Statens vegvesen har ansvar for. Isteden har bruken av kantslått og andre tiltak har økt for å få vekk de uønskede plantene.
Fjerne plantematerialet
Hanslin sier at han ofte anbefaler såkalt mosaikk-skjøtsel.
– På en strekning så slår du ikke alt på en gang. La oss si at du slår noe tidlig og lar noe stå igjen, slik at det fortsatt er blomsterressurser og at det blir satt frø. Så slår du det seinere. I et landskapsperspektiv er det i praksis det som skjer når veikantene slås tidlig. Mange av artene som slås tidlig, kommer i blomst igjen senere.
Annonse
Det beste hadde også vært å fjerne det som er slått. Det gjøres sjelden i dag.
– Det er et av de viktigste grepene for å få til mer mangfold, sier Hanslin.
– Hvis du ikke gjør det, så får du en tilbakeføring av næring inn i systemet, som fremmer en del arter du ikke er interessert i, samtidig som frøplanter kan skygges ut.
– Dette har vi diskutert med Vegvesenet i årevis. Det er ikke så lett å få til i praksis. Det er en del begrensninger med maskiner og håndtering av de store mengdene med slått materiale. Det er ofte mye søppel som blir med når du skal samle opp. Da er det litt problemer med hva kan du gjøre med det du har samla opp.
Håper det ikke blir demotiverende
Christian Pedersen håper ikke det virker utmattende for de som skal drive skjøtsel å få listet opp alt man må tenke på.
– Når man får opp kompetansen, så får man det inn som en rutine, da vil man etter hvert vite hvilke veikanter man har og hvor man skal gjøre de forskjellige tingene.
– Vegvesenet gjør mye bra, og mange kommuner også. Det er viktig å dele informasjon og erfaringer seg imellom.