Reinfann vokser ofte vilt i veikanter. Den kan erstatte gule hagekurvblomster og sommerblomster.
Reinfann vokser ofte vilt i veikanter. Den kan erstatte gule hagekurvblomster og sommerblomster.

Hagetrend: Nå skal hagen være vill og vakker

Vi vil ikke lenger ha en flott hage med store og fremmede arter. Mange vil nå ha en tettere forbindelse mellom naturen og hagen, mener botaniker. Hun gir noen tips til hvordan vi kan få det til.

– Hagetrenden har endret seg. Vi vil mer bort fra det fremmede og er mer opptatt av det trygge og nære. Gjerne det som vokser vilt i den norske naturen.

Det sier Inger Auestad. Hun er botaniker og økolog ved Høgskulen på Vestlandet.

Mange er interessert i å etablere blomstereng i hagen. Dette har hun skrevet en blogg om på forskning.no.

Om du ikke vil gå «all in» og få en vill hage, finnes det massevis av viltvoksende vakre planter som kan erstatte arter som ikke finnes naturlig i Norge, mener hun.

Selv om også disse plantene krever tålmodighet og stell, er de langt mindre sårbare for det norske klimaet enn de fisefine du kjøper på hagesenteret.

Og ikke minst: De er gratis.

For de fleste som har skaffet seg hage, har nok opplevd at de har brukt mye penger på planter som bare så vidt klarer seg gjennom den norske sommeren. Etter den første norske vinteren viser de seg ofte aldri igjen.

Hvorfor ikke gå ut i skogkanten å hente med eg en rot av fagerklokka istedenfor å kjøpe en på hagesenteret?
Hvorfor ikke gå ut i skogkanten å hente med eg en rot av fagerklokka istedenfor å kjøpe en på hagesenteret?

Noen forbehold

På hagesentrene kan man finne en del arter som også vokser vilt.

Men plantene du får kjøpt der, har nesten aldri lokalt norsk opphav, forteller Auestad.

– Liljekonvallen på hagesenteret ditt er gjerne produsert i Danmark eller Nederland. Er du opptatt av å holde deg til genetisk norske planter, kan en enkel løsning være å dra ut med spade og spann.

Her hopper forskeren umiddelbart inn med forbeholdene:

– Du bør ikke grave opp sjeldne arter. Og det er rett og slett tyveri å grave opp planter på andres eiendom uten å spørre om lov.

Det er også helt uakseptabelt å plyndre naturreservat og andre små og sårbare populasjoner, minner hun om.

For eksempel er det ikke lov å ta med seg ramsløk fra Ekebergskråningen i Oslo.

– Kom heller til Sogn eller Hardanger og hent med noen løker hjem til hagen. Her har vi overflod.

Noen eksempler

I 2017 kom boka «Ville vekster for hager og grøntanlegg» ut på forlaget Vigmostad Bjørke. Den er blant annet skrevet av en tidligere kollega av Inger Auestad, Ingvild Austad.

Boka viser til en rekke fordeler med å gå ut i naturen og hente planter framfor å kjøpe fremmede planter. Og forfatterne av boka tar for seg konkrete eksempler.

Her er noen eksempler fra boka som Auestad vil trekke fram spesielt:

  • Reinfann. Dette er en høyvokst, gulblomstrende flerårig kurvplante som blomstrer litt utpå sommeren. Den er fin til tørking når blomstene akkurat har blitt modne fordi de holder godt på fargen. Den er vanlig i veikanten i mesteparten av landet.
  • Firkantperikum. En halvhøy, gulblomstrende plante som blomstrer rundt midtsommer. Det er perikum Ulf Lundell synger om når han «…brinner […] mitt brännvin själv och krydder med Johannesört…» i sangen Öpna landskap.
  • Alle ville arter av marikåpe. De er supre å plante inn i hagen og kan erstatte den svartelista praktmarikåpa.
  • Natt og dag eller stemorsblomst. Den lille, ville fetteren til de kultiverte stemorsblomstene. Søt og lite kravstor. Putt en plante med gode røtter i en potte, og den blomstrer hele sommeren.
  • Bergmynte eller oregano. De lukter godt og er flott når den blomstrer med sine fiolette blomsterstander. Og så kan du høste den til pizzaen på fredagskvelden. Som andre mynter sprer den seg i hagen, men mer med frø enn med utløpere.
  • Fagerklokke. Dette er storebroren til blåklokke. Den er vanligst på Østlandet, men kan trives i hager også andre steder i Sør-Norge.

Det er lov å glede seg over lupinen

De siste årene har vi blitt mer oppmerksomhet om såkalte invaderende arter som utkonkurrerer naturlige ville arter i et område – og dermed svekker vårt biologiske mangfold.

Et eksempel er lupinen. Den som folk enten elsker eller hater.

Her finnes det en gyllen middelvei, mener Auestad.

– Det er lov å glede seg over disse vakre plantene. Vi har jo ikke så mange store, blomstrende planter i Norge. Men vil du ha dem i hagen din, må du ta ansvar for dem og håndtere dem på en smart måte.

Elsket og hatet. Lupinen har kommet til Norge for å bli, mener forsker. Men vi kan gjøre vårt for å begrense den.
Elsket og hatet. Lupinen har kommet til Norge for å bli, mener forsker. Men vi kan gjøre vårt for å begrense den.

Et minimum er at du ikke lar dem frø seg, mener hun.

– Ta dem gjerne inn som dekorasjon når de står i fin blomst. Når de begynner å blomstre av og ikke er så fine lenger, må de kuttes ned. Men husk da og kaste dem i komposten eller i matavfallet. Ikke på en uoffisiell hagefylling eller i veikanten.

Selv lar hun dem ligge i sola og tørke før hun kaster dem i komposten.

Det er et møysommelige arbeid å bli kvitt dem. De har et voldsomt kraftig rotsystem. I tillegg produserer de frø som kan ligge opptil 50 år i jorda.

– Vi blir ikke helt kvitt lupiner i Norge, sier forskeren.

Fremmedartslista

Fremmedartslista viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan være for naturmangfoldet i Norge. Den tar for seg rundt 1.500 fremmede arter i Norge. Mange av dem er regnet som helt ufarlige, men noen fortrenger ville arter i naturen og utgjør en stor naturrisiko.

I dag står 28 plantearter på forbudslista over arter som er forbudt å plante. Blant disse er lupin, filtarve, gullregn og rynkerose.

Artsdatabanken kan du søke på enkeltarter.

Kan hjelpe norsk natur

Om vi bruker viltvoksende planter som er stedegne, bidrar vi til å ta bedre vare på det genetiske mangfoldet,2 som er utviklingen gjennom mange tusen år i norsk natur.

Dette skriver forfatterne av boka «Ville vekster for hager og grøntanlegg».

Mange arter står under press i sine miljøer på grunn av utbygging eller annen menneskelig aktivitet.

Samler vi dem i hager eller grøntanlegg, får de større mulighet for å overleve.

Firkantperikum er svært vanlig vilt i Norge. Den kan erstatte hageplanter som for eksempel nattlys.
Firkantperikum er svært vanlig vilt i Norge. Den kan erstatte hageplanter som for eksempel nattlys.

De kan gjerne rømme

Et problem med noen av hageplantene som er kjøpt på hagesenteret, er at de er for robuste, sier Auestad.

– Det er derfor de klarer å vandre ut av hagen og inn i naturen, der vi egentlig ikke hadde tenkt de skulle vokse. På den andre siden finnes det også mange sarte hageplanter som vi må jobbe masse for å få til å trives.

– Hvis vi planter lokale og ville planter i hagen, slipper vi unna begge utfordringene. Det gjør ikke så mye om de rømmer ut av hagen igjen. Og sannsynligvis vil de trives godt i hagen dersom de får rette miljøforhold, sier Auestad.

Korsved er vanlig i store deler av Norge. Busken kan ersatte ulike kornellarter.
Korsved er vanlig i store deler av Norge. Busken kan ersatte ulike kornellarter.

Finn dem i nærmiljøet

Forfatterne av boka «Ville hager» minner om at det er stor forskjell på hvilke arter som kan plantes hvor.

De bør samles i nærmiljøet hvis du vil være sikret at de trives.

Undersøker du i tillegg ute i naturen hvor de vokser, vet du mer om hvor i hagen de sannsynligvis vil trives best. Da er det større sannsynlighet for å lykkes.

Inger Auestad ønsker seg flere ville, norske planter på plantesentrene.

I mangel på det har hun selv vært ute med spade. Blant annet har hun potter med vill krossved i sin egen hage.

– Jeg tok med meg en god klump jord fra turen og plantet dem i fine potter. I motsetning til dyre prydbusker tåler disse godt vårt vinterklima. De er pene og blir akkurat passe store i hagen min.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS