Skipsfart er den mest internasjonale av alle næringer. Mannskapet består ofte av mange nasjonaliteter som bor og jobber tett sammen.

- Det er derfor viktig at sjøfolk får en systematisk og grundig opplæring i kulturell forståelse, mener førstelektor Per-Einar Rosenhave ved Høgskolen i Vestfold.

Historier om livet om bord

Det å fortelle, høre og lage historier er en viktig del av livet til sjøs. Historiene handler ofte om en bestemt sjømann som i en bestemt situasjon eller sammenheng sa eller gjorde ett eller annet.

Men ut av enkelttilfellet kan det trekkes kunnskap som kan overføres til en større eller mindre gruppe. 

- Historiene kan gi sjømannen praktisk kunnskap om livet om bord. Og de kan gi maritime studenter økt kunnskap.

- En slik tilnærming i undervisningen kan hjelpe studenter til å se sammenhenger, likheter og forskjeller, mener Rosenhave, som også er tidligere kaptein. 

Kulturen styrer bare delvis

- I alle kulturer er det behov for å finne måter å uttrykke sinne på, å mestre bedrøvelse, håndtere konflikter, demonstrere kjærlighet eller håndtere seksualitet, sier Rosenhave.

Men kulturen er bare en av mange faktorer som styrer hvordan vi oppfører oss. Andre faktorer er stilling og plass i hierarkiet, personlighet, alder, generasjon eller kjønn.

- Det er derfor viktig at sjømannen er oppmerksom på alle disse forholdene for at man skal få til en funksjonell kommunikasjon ombord, sier forskeren.

Må ikke like kulturen ombord

Kulturell følsomhet innebærer ifølge Rosenhave at man kjenner og respekterer de kulturelle normene om bord, men man må ikke å like dem.

I noen tilfeller fører økt forståelse til større respekt, toleranse og aksept, i andre tilfelle til økt bevissthet. 

- Selv om man forstår mye av det som skjer, mange handlinger og holdninger, kan verdier eller hele tenkesett overraske, forvirre eller til og med sjokkere sjømannen. 

- Derfor er det viktig at sjømannen har finstemte sensorer som sanser hva som skjer, forklarer Rosenhave.

Å handle på tvers 

Tverrkulturell kommunikasjonskompetanse viser seg i at man har evnen til å forhandle og samhandle godt på tvers av kulturer.

- Det er derfor veldig viktig at utdanningen vi gir kommende sjømenn støtter opp under studentenes kulturelle bevissthet og oppmerksomhet, mener Rosenhave.

Det dreier seg om mer enn passiv sameksistens.

- Det handler om å skape bærekraftige måter å leve sammen på gjennom forståelse, respekt og dialog mellom de ulike gruppene om bord.

Rosenhave understreker at det er viktig at dette tverrkulturelle aspektet gjennomsyrer hele læringsmiljøet, både lærerutdanningen, pensum og praksis.

Hver person er ikke lik gruppen sin

Så gjelder det bare undervise kommende sjøfolk om grunnleggende kulturelle forskjeller og hva de skal være oppmerksomme på?

Ïfølge Rosenhave kan dette skape kulturelle stereotypier fordi det er lett å overse alle individuelle forskjeller. Det blir fort til at man beskriver en svært generell gruppe, og ikke individuelle sjøfolk. Det skaper avstand.

- Det viktigste er derfor å lære å lære. Det vil si å vite hvordan man skal skaffe seg kunnskap om en annen kultur, understreker Rosenhave. 

- Jo større forskjellen er mellom egen kultur og kulturen hos øvrig mannskap om bord, jo mer påkrevet er den tverrkulturelle utdanningen.

Ikke bare ulikt

Realistiske forventninger til livet i nye omgivelser, og ferdigheter til å håndtere tverrkulturell samhandling, bør redusere faren for stress som sjøfolk kan oppleve i møte med ukjente kulturer ombord i et skip, og dermed lette tilpasningen.

Men forskeren minner om at det også er mange likhetspunkter mellom folk.

- Det folk har til felles legger de ofte ikke merke til, men det er også en viktig del av livet om bord, avslutter Rosenhave.

Referanse:

Chirea-Ungureanu & Rosenhave: A Door Opener: Teaching Cross Cultural Competence to Seafarers, International Journal on Marine Navigation and Safety of Sea Transportation, Vol. 6, No. 4, pp. 527-532, 2012.