Dagens bilde av hvordan kulturlandskapet i fjellet «egentlig» skal se ut, er i virkeligheten et bilde av hvordan dette landskapet så ut for sånn omtrent 50 år siden.

Da var dagens voksengenerasjon barn som fikk være med foreldre og besteforeldre i fjellet.

Et forskningsprosjekt der biologer, paleoøkologer, arkeologer og historikere har samarbeidet, viser hvor feil vi antakelig tar om vi tenker på fjellandskapet som noe uforanderlig.

Omfattende bruk på 1800-tallet

– Det kulturlandskapet som møtte nordmenn på tur i fjellet for 50 eller 100 år siden, var i realiteten et nytt landskap, forteller forsker Per Sjögren.

På 1700- og 1800-tallet tok nemlig folk fjellet i bruk i langt større omfang enn de hadde gjort tidligere. Midt på 1600-tallet var befolkningen i Norge igjen blitt like stor som før Svartedauden. Den ble doblet fram til 1800, og så igjen doblet i 1850.

Det fikk dramatiske konsekvenser for fjellnaturen.

Presset på utmarksressursene nede i dalene i Sør-Norge var stort. Uten kunstgjødsel ble det for lite mat. Dermed ble fjellet tatt i bruk mye mer enn før.

I Nord-Norge slo reindrift i stor skala gjennom på 1600-tallet og ble den vanlige levemåten for mange samer. Fra siste del av 1800-tallet ble tamreindriften enda mer omfattende med stadig større dyreflokker. Tamrein presset vekk villrein. I Nord-Norge er villreinen i dag helt borte.

Ved hjelp av nye forskningsmetoder har forskerne i et tverrvitenskapelig prosjektet satt oss i stand til å se på fjell-Norge med nye øyne.

Først nå forstår vi hvor stort press våre forfedres bruk av fjellet har lagt på utmarksressursene våre. Vi snakker framfor alt om årene fra slutten av 1700-tallet til et stykke ut på 1900-tallet.

Økologisk uholdbar bruk

– Økologisk var dette uholdbart når det sto på som verst på 1800-tallet, sier Per Sjögren.

Mange har et romantisk syn på seterdriften i fjellet. Men i dag ser vi at det bildet bør nyanseres. Det gikk nemlig hardt for seg rundt setrene i fjellet. Mange steder ble all skogen hugget ned, for å skaffe ved til ysting av melk.

Etter hvert som trærne ble borte fra fjellet, måtte veden fraktes over stadig lengre avstander nede fra bygda og opp til ystingen i fjellet.

Osteproduksjonen på setrene hadde tatt knekken på bjørkeskogen i fjellet.

Slik oppsto det kulturlandskapet i fjellet som mange av oss etter 2. verdenskrig har hatt et bilde av som «ekte».

Ikke noe ekte fjellandskap

Et hovedbudskap fra forskerne bak dette banebrytende norske forskningsprosjektet, er at det ikke finnes noe ekte landskap i fjellet.

Fjellandskapet er stadig blitt forandret av oss mennesker.

Når fjellet i dag rammes av omfattende gjengroing, skyldes det antakelig delvis klimaendringer.

Men først og fremst er det snakk om at fjellet igjen blir slik det var før 1700- og 1800-tallet.

Paleoøkologi forteller om fortida

Per Sjögren er selv paleoøkolog. Mye av forskningen hans handler om å undersøke pollen fra fortida (paleo). Fordi pollen kan bevares svært godt nedover i torvmyr, åpner denne forskningsmetoden store muligheter.

Pollenprøver fra torv kan fortelle oss hvordan landskapet i fjellet så ut helt tilbake til istiden.

Når paleoøkologen har tatt pollenprøver nedover i torv på flere ulike steder i fjellet, blir det mulig å si noe nokså sikkert om hvor mye trær og planter som vokste på dette stedet før i tiden. Når historisk og arkeologisk kunnskap om det samme stedet kobles inn, er det i et tverrfaglig forskningsprosjekt som dette blitt mulig å få fram helt ny kunnskap.

Mye av denne nye kunnskapen presenteres i boka «Fjellets kulturlandskap».

Finner fimbulvinteren på 500-tallet

– Selv synes jeg det er ekstra spennende å kikke enda flere hundre år tilbake i tid, avslører Sjögren.

Da Tromsø-forskeren analyserte det gamle pollenet fra torvmyrer i norske fjell, fant han blant annet dette:

• En gang på 500-tallet må det ha skjedd noe svært dramatisk med vegetasjonen i fjellet. Hendelsen setter historikere i sammenheng med den norrøne mytologien om fimbulvinteren som rammet Norge flere hundre år før vikingtiden. Fra lenger sør i Europa kjenner vi til historier fra samme tid, om hungersnød etter at et mystisk støv (fra vulkanutbrudd?) la seg over markene i flere år.

• Svartedauden kom til Norge rundt år 1350. I årene etter ser Sjögren helt klart av pollenprøvene sine at kulturlandskapet i fjellet gror igjen. Befolkningen ble halvert og med færre mennesker var det ikke lenger behov for maten som kunne hentes ned fra fjellet. Mye av fjellandskapet ble liggende forlatt, fram til det igjen ble tatt i bruk på 1700- og 1800-tallet.

Dårlig hygiene i fjellet

I dag opplever mange hytteeiere og turgåere en dramatisk gjengroing av fjellet.

Denne gjengroingen skyldes at vi ikke lenger har bruk for fjellet på samme vis som fram til for drøyt 50 år siden. Ved hjelp av kunstgjødsel har vi siden 2. verdenskrig fått mye mer ut av jorda i lavlandet. Vi får mat nok derfra eller kan importere maten fra utlandet.

Nå lar vi fjellbjørka og annen vegetasjon få stå i fred.

Vi stiller også helt andre krav til kvaliteten på mat. For kvaliteten på mye av det som ble produsert på setrene i fjellet var høyst variert, på grunn av sviktende hygieniske forhold.

– Før i tiden var det store problemer knyttet til å få melk ned fra fjellet. Derfor ble så mye av melken ystet oppe på setrene, forteller forskeren.

– Men bedre bilveier i fjellet gjorde det lettere å hente melka, og fra 1860 kom de første meieriene nede i dalene. Dermed ble det etter hvert slutt på ystingen. Behovet for å hugge en masse trær i fjellet til ved, ble borte.

Mer sau enn noen gang før

Nå som fjellskogen ikke lenger brukes som ved til ysting, blir den stående.

Sau og rein kan bremse gjengroingen noe. Men de beiter på små planter. Om plantene får vokse litt opp, rår ikke dyrene med dem. Da blir det mer og mer skog.

Når klimaet i tillegg blir varmere, klatrer vegetasjonen enda høyere til fjells.

– I dag kan sau og reinsdyr fritt få beite på mye av den fineste slåttenga i fjellet. Slik var det ikke før i tiden, sier Sjögren.

– Antakelig har denne utviklingen bidratt til at det flere steder i norske fjell er mer dyr som beiter nå, enn det var før i tiden. Historiske data viser at det en gode del steder i fjell-Norge har vært et økende beitetrykk de siste 50 årene. Spesielt gjelder det i Midt-Norge og Finnmark.

Flere overraskende forskningsfunn

Forskerne bak denne studien har altså funnet flere parallelle utviklingstrekk, som nok overrasker mange.

• De ser at gjengroingen av fjellandskapet langt på vei er en tilbakevending til en tilstand fjellet har vært i før.

• De ser at den reduserte bruken av fjellskogen gjennom slutten på seterdrift med ysting i fjellet, sterkt har bidratt til gjengroingen av fjellet.

• De ser at den reduserte bruken av slåtter i fjellandskapet har bidratt til at vi har kunnet slippe mer sau løs i fjellet. Lengst nord i landet er det blitt mer tamrein og økt beitetrykk.

• Totalt sett er det antakelig mer dyr i deler av norske fjell i dag enn det har vært tidligere. Det forskerne kaller beitetrykket er antakelig større i deler av fjellet enn det har vært noen gang før.

Uberørt natur er egentlig avskoget

forskning.no har flere ganger skrevet om hvordan ny kunnskap om norsk natur, kan sette oss bedre i stand til å forstå endringer som skjer i naturen rundt oss.

Forsker Anders Bryn ved Norsk institutt for skog og landskap (nå NIBIO) på Ås om i hvor stor grad norsk natur er formet av hogst og husdyrbeite. Når vi mennesker flytter ut, gror kulturlandskapet igjen. Over halvparten av Norge ville hatt mer skog uten oss og husdyra våre, sa Bryn til forskning.no i 2012.

–  Mange tror de går i uberørt natur, men egentlig går de i avskogede landskaper.

Bryn minner om at gjengroingen ikke bare er negativt, spesielt med tanke på at mer skog fører til mer binding av karbondioksid.

På den andre siden: En rekke tradisjonsrike turistmål som Høvringen, Beitostølen, Venabygdsfjellet og Vaset på fjellet i Sør-Norge, og flere reisemål på Vestlandet, i Lofoten, Vesterålen og langs Helgelandskysten opplever gjengroing. Det fant forskere som undersøkte disse stedene.

Så mange som 60 000 norske hytter kan miste utsikten de kommende åra.

Bjørnsterne Bjørnsons fjellnatur forsvinner

Studien Per Sjögren og kollegene hans gjort, konkluderer altså med at klimaendringer ikke er den viktigste årsaken til gjengroingen av norsk fjellnatur. Mindre beiting av sau og andre dyr er antakelig heller ikke det vesentligste. Det handler i stedet om at vi mennesker har sluttet å hugge trærne i fjellet – at vi ikke bruker fjellet på samme måte som den gangen landet var fullt av setre.

En studie fra 2012 viser endringene i Venabygdsfjellet i Oppland. Et fjellandskap som er i ferd med å forandres dramatisk fra da Bjørnstjerne Bjørnson var der midt på 1800-tallet og skrev dikt om en fjellnatur nesten helt uten trær.

At det ikke er nok med sau mot gjengroing, viser også en studie fra 2011, gjort av Yngve Rekdal.

Rekdal tar til orde for at vi mennesker enkelte steder i fjellet må hjelpe dyra med å holde landskapet åpent, gjennom for eksempel å tynne krattskogen.