Flere flyselskaper, som SAS og Lufthansa, tilbyr kundene investeringer i bærekraftige prosjekter for å kompensere for flyreisen.

SAS og Lufthansa har et samarbeid med henholdsvis Natural Capital Partners og MyClimate, som begge driver prosjekter knyttet til skog. Det finnes mange andre, som Carbonfund, Vitapus, Atmosfair – ja, selv Dansk Ornitologisk Forening har et tilbud.

Men kan du virkelig få regnskapet til å gå opp ved å plante trær?

Ikke helt, forteller forskerne.

– Nei, det går ikke, forteller Vivian Kvist Johannsen, som er seniorforsker ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning ved Københavns Universitet.

Trær spiser CO2

Det betyr ikke at det ikke kan hjelpe.

Trær er faktisk veldig flinke til å holde på drivhusgasser, forteller Erik Dahl Kjær, som er professor ved seksjon for Skov, Natur og Biomasse ved Københavns Universitet:

– Et stort tre består jo hovedsakelig av karbon, som stammer fra CO2 fra luften. Trær er med andre ord veldig flinke til å suge CO2 ut av atmosfæren.

… men trær holder ikke evig

Men hva er da problemet?

Jo, trær representerer et annet kretsløp enn de fossile drivstoffene, forklarer Vivian Kvist Johannsen.

– Det er litt som to ulike badekar. Hver gang du flyr, flytter du CO2 fra reservoaret av fossile drivstoff til reservoaret som består av trær og atmosfære, sier hun.

Jo mer vi flyr, jo flere trær trenger vi hvis det ikke skal være for mye CO2 i atmosfæren.

Betyr ikke det at trær kan kompensere for ekstra CO2 i atmosfæren?

– Ikke helt. Trærne oppbevarer bare CO2 en stund. Når de dør, slipper drivhusgassene ut i atmosfæren igjen, og da må vi plante nye trær, sier Johannsen.

Vivian Kvist Johannsen er bekymret for at et tilbud om klimakompensasjon kan gjøre flypassasjerer blinde for forbruket sitt.

– Trær tar opp CO2, men ikke like raskt som fly slipper det ut. Det er et stort problem. I virkeligheten burde vi både senke forbruket og fortsatt investere i flere trær, sier hun.

Forsker: «Kompensasjon» er bedre enn ingenting

Thomas Nord-Larsen, som er seniorforsker ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, synes klimakompensasjon er bedre enn ingenting.

– Problemer er arealet vi har til rådighet. Det blir flere og flere mennesker, så vi må ha steder med bosetning og landbruk, der det ikke er plass til trær.

Dessuten tar det flere år før et tre blir stort nok til å monne, mens en flyreise har effekt med det samme. Og det er ikke sikkert vi har tid til å vente:

– Mange studier tyder på at vi når et vippepunkt der vi ikke lenger kan snu utviklingen. Derfor må vi stanse utslippene av CO2, sier han.

Vanskelig å finne riktige tiltak

Tenketanken Concito, som samler inn tilgjengelig kunnskap om grønn omstilling, forteller at det kan være vanskelig å finne ut hvilke prosjekter det er best å støtte.

– Jeg vet at det er litt av en jungel. Det finnes ulike leverandører som har bestemte kvalitetskrav, men flyselskaper og andre bedrifter bør jo til syvende og sist velge noe de kan stå inne for, sier Christian Ibsen, som er direktør for Concito.

SAS har for eksempel et partnerskap med Natural Capital Partners, som blant annet beskytter og gjenoppretter skoger i Sør-Amerika, Afrika, Sørøst-Asia, USA og Storbritannia.

De danske skogene vokser

Trær er et viktig element i kampen mot klimaendringer. Og derfor god mening å investere i det, forteller forskerne.

De danske skogene lagrer for eksempel 149 millioner tonn CO2, og hvert år kommer det flere til, forteller Thomas Nord-Larsen.

– I Danmark, Norge og Sverige har skogeierne plikt til å sørge for at skogen vokser opp igjen etter hogst, sier han.

Tremøbler holder på drivhusgassene

Hvis man lar et tre dø og råtne, så slipper all den CO2 ut i atmosfæren igjen.

Bruk av trematerialer slipper ut mindre CO2 enn bruk av metall eller betong, forteller Nord-Larsen.

– Et tre som blir felt og gjort om til et skrivebord eller et gulv, inneholder fortsatt CO2-en det fanget mens det var i live. Og når skrivebordet blir gammelt og stygt, så sendes det til gjenbruk, sier han.

– Når treet til slutt ikke kan brukes til nye gjenstander, så blir det gjort om til energi, sier han.

Da slipper trærne CO2 tilbake i atmosfæren, men det er CO2 som allerede inngår i kretsløpet.

Vivian Kvist Johannsen er enig i at vi bør velge treverk i stedet for energitunge materialer:

– Hvis vi kan bruke ressurser fra trær, bidrar det til et stabilt nivå av CO2 i atmosfæren, forklarer hun.

Best å ikke fly, men kompensasjon er et alternativ

Men hva gjør en bedrift som har filialer, møter eller kurs i andre land, men vil være grønnere?

– Man bør først vurdere om møtet kunne ha blitt holdt via Skype. Men hvis det virkelig ikke kan unngås, er det et godt alternativ å betale klimaavlat, sier Christian Ibsen, som er direktør i Concito.

– Det kan skape en finansieringsstrøm til skogplanting og andre ting, sier han.

Han mener prisen på en flybillett burde avspeilet belastningen på klimaet.

– Vi mener prisen bør reguleres ut fra klimabelastning.

– Et av de prosjektene på området er «The Bonn Challenge», forteller Vivian Kvist Johannesen.

Det er støttet av blant annet FN, som har som mål å sørge for planting av 350 millioner hektar skog før 2030.

For tiden er de på 70 millioner hektar skog.

Prosjektet fokuserer ikke bare på klima, men også på å gjenopprette biologisk mangfold.

Ifølge Johannsen har det siden industrialiseringen forsvunnet store skogarealer til landbruk med kveg, fôravlinger eller palmeolje.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.