Forskningsrådet har nylig oppnevnt Vagstad til å lede en rådgivende klimagruppe, som blant annet skal være et forum for drøfting av tiltak og virkemidler innefor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde.

De har nylig hatt sitt første møte, samtidig som landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen har varslet en ny stortingsmelding om klimatiltak i landbrukssektoren.

Den skal være klar om allerede om et år, og den nye gruppa vil være en viktig part i dette arbeidet.

Flere oppgaver

Gruppa skal også bistå Forskningsrådet, hvor den i første rekke skal drøfte og gi råd om forskningssatsinger. Dette med sikte på videre utvikling av bærekraftige produksjonssystemer i matproduksjonen under endrede klimavilkår.

- Et viktig og spennende område, mener Nils Vagstad, som er engasjert på flere områder innen klimaforskning.

Generelt er han opptatt av at det må legges et solid faglig fundament til grunn for de tiltak og virkemidler som iverksettes, og peker i den sammenheng også på forskningen og forskningsmiljøenes betydning og rolle.

Overføringsverdi

- Norge har en sterk historisk tradisjon, og er ellers i mange fagområder en ledende nasjon på overvåking av miljøforandringer over tid.

- Bruk og analyser av data gjennom en årrekke vil være en viktig dokumentasjonskilde, og kan gi verdifull veiledning om framtidige klimainnvirkninger på miljøet.

På forespørsel fra Miljøverndepartementet har Vagstad og Bioforsk tidligere pekt på hvordan dagens kunnskap kan utnyttes bedre i arbeidet med tilpasning til klimaendringer i Norge.

Som en del av utviklingen av en nasjonal strategi, ba departementet om innspill fra flere forskningsinstitusjoner. Her pekte Bioforsk blant annet på at ressurser til statlige overvåkingsprogrammer bør styrkes, og at synergier mellom forskjellige programmer bør benyttes.

Miljø og landbruk

Norske forskere har god kunnskap om effekten av endret klima på produksjon og overlevelse hos jordbruksvekster og ugras.

De har også utviklet metodikk for å studere dette. Nå blir kunnskapen tatt i bruk for å studere hvordan mer komplekse økosystemer vil reagere på endret klima.

Vagstad sier at matproduksjon og bruk av arealer til landbruksformål er den helt sentrale ”driveren” i forhold til de globale miljø- og klimautfordringene.

Her finnes antagelig få lettvinte løsninger, og norske forskningsmiljøer kan spille en viktig rolle for skaffe ny og nødvendig kunnskap. Det gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Flere strategier

Det forventes at de sterkeste klimaendringene kommer i nord. I internasjonal sammenheng kan kjerneområdene for landbruksproduksjonen flyttes nordover.

Norsk landbruk opplever allerede en lengre og varmere vekstsesong, men endrede vekstbetingelser krever tilpassing av innsatsmidler og produksjon.

Bioforsk mener samfunnet må velge ulike strategier ut fra kostnad, konsekvenser og sannsynlig utvikling.

- Risiko for store konsekvenser krever forebyggende tiltak, for eksempel ved flomsikring.

- Tiltak med lang tidshorisont, som for eksempel planteforedling med utvikling av nytt plantemateriale, må også settes i verk i forkant.

- Det samme gjelder billige forebyggende tiltak, som vil være dyrere eller mer risikofylt senere i prosessen.

Internasjonale bidrag

Internasjonalt kan norske forskningsmiljø også bidra med kunnskap relatert til effekter av endret vinterhydrologi med fryse og tineprosesser.

Dette gjelder på hydrologiske og biologiske prosesser i jord og landskap, samt overvintring i forskjellige plantesamfunn.

Et langstrakt land med ulike klimatiske forhold og til dels uforutsigbart vær, har i alle år vært utfordringen for norsk landbruksforskning.

De har derfor lang tradisjon på forskning og kunnskapsoppbygging om sammenhengen mellom klimatiske faktorer på den ene siden, og plantevekst/miljøeffekter/sjukdommer og skadegjørere på den andre siden.

Denne kompetansen er relevant under endrede klimaforhold.

– Den har også en generell karakter som har overføringsverdi til andre klimatiske områder, og kan bidra til løsninger utenfor våre landegrenser.

Det påpeker forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk, som også er opptatt av at utviklingspotensialet for norsk landbruk under endrede klimaforhold vies tilstrekkelig oppmerksomhet.